Vegetaropphold!

Dette blir vel et av våre siste blogginnlegg, da vårt opphold i India nærmer seg slutten. Vi står kalde, slitne og currystinkende på Gardermoen om 10 dager, og det er rart hvor fort tiden faktisk har gått! Våre 3 måneder i India har vært lærerike, slitsomme og ikke minst artige! Dette vil vi komme tilbake til i vårt siste India-innlegg, som nok kommer om et par dager. Først skal vi oppsummere en av de beste helgene vi har hatt her nede! Sist helg, altså fredag 22.oktober, deltok vi på fullmoonwalk. Da gikk vi 14 kilometer rundt et av Indias hellige fjell, i fullmåne, med mellom 500 000 - 1 000 000 indere. Som norske turgåere var vi godt utstyrt med gode sko og store vannflasker, mens inderne hadde pitstop underveis og gikk barbent. En av de danske studentene prøvde seg uten sko, og endte opp med store blemmer under beina... Det var trangt, varmt og i et folkemylder på opptil en million mennesker, var det ikke lett å holde sammen hele veien heller.

Så det ble noe kaotisk på slutten, da verken studenter eller ledere hadde fått med seg hvor vi skulle møtes etter endt tur. Da vi likevel klarte å finne både hverandre og møtestedet, ventet det middag på en indisk restaurant, hvor vi spiste det vi alltid spiser; masala dosai, chapati kuruma o.l.

En spennende og annerledes opplevelse, som vi satte pris på å få være med å oppleve (vi følte oss høye, da vi faktisk kunne se OVER mylderet av indere), men som vi nok hadde satt enda mer pris på om det ikke hadde vært for at vi... Samme natt dro til Chennai...

Som noen av dere kanskje har fått med dere, har ikke studieopplegget her nede vært det beste. I og med at vi ikke fikk tilbud om forelesninger i Jainisme, avtalte vår kjære seminarleder, Michael, et forelesningsopplegg med en jainistisk foreleser i Chennai. Først var avtalen at vi skulle få komme på universitetet og få forelesninger med andre indiske studenter, men da dette ikke lot seg gjøre, grunnet foreleserens strenge tidsskjema, kom hun med et annet tilbud; vi skulle komme ned en helg, få forelesninger på lørdagen og ut "i felten" på søndagen. I og med at vi ikke skulle på universitetet, så vi for oss et rolig opplegg med kun oss 4 studenter + Michael. Den gang ei.

Vi dro direkte fra 14 km fullmoonwalk til Chennai, noe som tok oss godt over tre timer, og vi ankom hotellet kvart over tre samme natt. Vi hev oss i seng, før det neste dag ventet intensive forelesninger.

Vi hadde avtalt å starte forelesninger klokken ti dagen etter, og da vi ankommer forelesningslokale var synet som møtte oss; mange stoler, et svært lerrett, to bannere som ønsket oss velkommen, to kameramenn (en med speilrefleks og en med proft filmkamera) og en haug med indere. Dette var ikke til å kimse av, nei! Første stolrekke var reservert oss og våre notatblokker, og etterhvert som forelesningen startet, kom det flere og flere indere. Forelesningen var veldig bra, og vi fikk god oversikt over jainismen.

Etter forelesning ventet lunsj, og vi spiste en god lunsj med foreleseren vår og hennes familie + nok en kjent jainistisk foreleser. Her fikk vi sjansen til å mingle litt, og det var både gøy og interessant å kunne ha en avslappet samtale med inderne, og kunne spørre om både faglig relaterte ting og annet vi måtte lure på.

Etter lunsj ventet nok en session med jainisme - men nå var det lagt opp slik at vi kunne spørre om hva vi enn måtte lure på! Vi ble guidet inn i et møtelokale, hvor det kun var oss, foreleseren og tre viktige jainistiske menn + en håndfull randomme indere som måtte være interessert i det vi drev med. Ja, og pluss kameramannen da. Her kunne vi spørre om det vi lurte på, ut fra det vi hadde lært på forelesning! Det var rom for diskusjon, og igjen lærte vi mye.

Da denne session'en var over, ventet middag, som vi spiste på hotellets resataurant, men da uten inderne. Vi ble nemlig invitert hjem til vår kjære foreleser etter middag, hvor vi kunne få møte nabobarna og slappe av litt. Solveig og Line var slitne, og gikk rett til sengs (lite søvn + mye opplegg = trøtthet), mens Michael, Erika og Oda ikke lot en slik sjanse forsvinne ut av vinduet. Vi trasket bort til boligkomplekset hvor de bodde, og det var gøy å se hvordan indisk borgerklasse bor! Vi har alltid ville se inn i et indisk hjem... Etter litt te-drikking og samtaleføring, gikk vi opp på takterrassen, hvor nabobarna var i full gang med lek og moro. Vi slang oss med, og lekte både har'n og nødt eller sannhet.

"flasketuten-peker-på" med ungene, Oda måtte danse vals med en av småguttene :)

Dagen etter var vi invitert på frokost hjem til foreleser + familie, og her fikk vi servert tradisjonell indisk frokost - igjen god, men mye mat. Etter frokost ventet et ekstremt intensivt opplegg, hvor vi møtte opp til flere munker og nonner, dro i templer, klosterhus og på exhibition.

Foreleseren, de ivrige studenter, seminarlederen vår og to jain-nonner

Jain-munk, munnbindet bærer han for å ikke drepe mikroorganismer som finnes i luften.

Vi fikk også et snarvisitt innom universitetet i Chennai, og det var interessant å se forskjell på standard. Dette universitet var flott utenpå, litt ala Gløshaugen, men heller slitt inni.

Munkemøtene var kjempeinteressante, og fikk mulighet til å spørre om det vi ville, samt diskutere. Det var under disse møtene at vi avga løftet om å være veggiser resten av oppholdet vårt (høytidelig ble løftet avgitt foran mange indere som var fornøyde med vår respekt og vilje til å leve som de), og Michael og Oda avga løfte om å ikke drikke alkohol resten av oppholdet. Erika, Solveig og Line ville ha en siste øl i India, mens Oda er fornøyd med å kunne drikke hibiskusjuice med soda. He he he.Joda, i tillegg fikk vi møte en munk som til og med kjente politikere i India står på venteliste for å få audiens med (!!). Han var interessert i vestlige studenter som studerte jainisme, og stilte oss mange interessante spørsmål, og det oppstod en diskusjon som var heller interessant, selv om noen av oss kanskje følte seg litt utilpass.

Erika, Oda og Line i konsentrert bønn

På exhibition var det nok et indermylder av en annen verden, og fikk unnagjort litt handling - eller, Oda og Erika fikk unnagjort litt handling, Line og Solveig stresset vel heller med å komme seg ut. Det var først på vei ut at Erika kom på hvilken brannfelle det hele var, og da var vi alle glad for å være ute i trygghet. Etter exhibition, ventet turen hjem, og det var godt å komme hjem, selv om det igjen ble godt over midnatt, og få sove litt lenger enn vi hadde gjort de andre nettene. Som de flittige studentene vi er, var vi oppe klokken syv dagen etter, og dro på skolen :-)

Tja. Det var helgen kort oppsummert. Kunne nok utdypet det hele eeenda litt mer, men da hadde innlegget blitt farlig langt. Uken har igjen gått fort - og Kari Anne, vår ene samboer har faktisk dratt hjem, og flere og flere begynner å legge ut på reiser. Helgen blir vår siste Pondicherry helg, hvor vi skal gjøre ferdig det siste av innkjøp + starte med litt pakking. Ellers er det en del opplegg til neste uke, som er vår siste uke i India. Tja, hva mer er det å fortelle? Erika har fått aircondition-syken, og har blitt forkjølet og Oda har ikke lenger bihulebetennelse, kun litt bronkitt som sitter igjen. Fantastisk at ingen har blitt smittet av Oda, som har vært syk hele oppholdet - og i tillegg har drukket og smakt på både det ene og det andre av Erika og Lines mat. Hehe. Line er kjapp og frisk, men desto mer eksamensstresset. Ellers har vi vært hos indisk tannlege og spart mye penger på det. I dag er det faktisk litt kaldt i India, så nå gruer vi oss til å komme hjem. Håper vi får mange soldager innen neste lørdag! Da setter vi nesen mot Chennai, og mandag 8.november letter flyet. Oioioi. For et liv vi har levd i India!

Et "nå-reiser-vi-snart"-innlegg kommer om ikke lenge, og da skal vi ... reflektere! i bøtter og spann :)

Håper dere klarer holde ut to uker til - så er vi hjemme! :)

my oh my do you wanna say goodbye

Vi satt alle tre ute på terrassen og leste, da Erika plutselig utbryter "Oda, hør, det er Aqua!!". Jammen spilte de ikke Aqua på et kjempeannlegg (det er festival av et eller annet slag i dag) midt i byen, så vi hørte det helt opp på takterrassen. Vi begynner alle og knise, slår oss på knærne og synger med på "My oh My". Nostalgiske tenker vi tilbake på Trondheim og verdens kuleste Aquakonsert under UKA i fjor...

Slenger med en liten videosnutt fra vorset før verdens beste Aquakonsert :) Vi savner dere, jenter!

Kristendom og bløtkake

Oda: «nå har jeg lest alle bloggene, så da går jeg over på Voe» «Hva er Voe?» spør Line. Oda og Erika bryter ut i latter! «Veit du ikke det? Det er jo en kjempekjent blogger?!», joda tiden blir brukt mye på blogging i India, bare dessverre ikke like mye på vår egen.

På fredag forrige uke besøkte vi en by utenom det vanlige; Auroville. Vi hadde på forkant lest litt og fått et lite inntrykk om denne fristaten. Det tok ikke lenger tid en fem minutter etter frokosten, før vi skjønte at Auroville er noe for seg selv. I et avstengt område på landsbygda i India har mennsker fra alle slags nasjonaliteter samlet seg til en kolloni som lever med idealistisk tankegang; ingen skal bli bedømt av deres religion, kjønn eller meninger. De skal ikke eie noe, og strømmen skal helst komme fra solcellepanel. Alle skal jobbe med det de kan eller det de ønsker, endten det er å være tannlege, rengjører eller danser. Alle får lik lønn, men i stedet for å få utgitt lønn i penger får en betaling gjennom en konto med «matkuponger». I en svær gull-iglo kan bebyggerne samle seg til meditasjon. En skal ikke trenge særlig mye kunnskap i ideologer før en kan trekke paralleller til marxismen og kommunismens «yte etter evne, få etter behov». Det virker derimot som dette fungerer bra for Aurovillebeboerne, selv om ryktene går om at de som selv har bodd der i noen år har forandret synet på Auroville til Horrorville.



Line og Oda koser seg på tur


Koser seg, det gjør Erika Ross også :)


Belgisk mann og inderkvinne som drev gård uten noenting. eh?


Slik vasker man henda i auroville....

På søndag var vi på en ekskusjonskurs til templer og kirker som skulle vare fra kl 07.00 til 23.00. Vi startet turen med å spise en grei frokost ved en «veikro», før vi tok turen videre til et stort shivaistisk tempel. Dessverre for line ble hun preget av sin vanlige «morgenkvalme» og fikk liten glede av tempelturen. Siden det er jeg, Line som skriver dagens blogginnlegg, har jeg derfor også lite å skyte inn om hvordan Erika og Oda synes det var, ettersom jeg hadde mer enn nok med meg selv (ja, det høres egoistisk ut, men det er vel en kjent tendens at syke folk tenker hovedsakelig kun på seg selv). Formen til Line ble bedre frem til vi ankom en annen by enda lenger sør. Og, nei, jeg husker jaggu ikke navnet på denne byen heller, men den hadde en veldig interessant historie, vel og merke. Denne byen var den første byen som de britiske kollonistene ankom for å handle i stoff og tekstiler, og det var herfra konverteringen til Thomaskirken begynte. At Thomaskirken hadde slått rotfeste her var lett å merke – for HVOR VAR INDERNE?? Første gang i løpet av de drøye 2 månedene har vi fått gått alene i en gate. Med alene, mener jeg at et følge på 15 hvite skandinavere gikk uten å legge merke til en eneste tigger, ku eller tuc-tuc. Det var vel og merke 3-4 indere å se, men det var som å ankomme en spøkelsesby. Forklaringen til denne forlatte byen var å finne når du tittet nærmere på bygningene og gjerdene. Alle bygningene tilhørte kirken, og på gjerdene sto det truende ord om hva som ville skje med deg hvis du ikke fulgte guds ord.



Oda, endelig ferdig med lungebetennelse/bronkitt, er nå godt i gang med bihulebetennelse :)


Erika blir "velsignet" i tempel :)


Forelesning ble gitt underveis på turen, av ingen ringere enn Knut A. Jacobsen <3

Vi forlot denne byen for å dra videre til en moské. Med tanke på at vi ble med på turen hovedsaklig for å kunne besøke denne moskeen, var det trist at pga et politisk valg var alle veiene inn til denne moskeen stengt. Vi kjørte derfor videre til en Maria-kirke. Dettte var en vakker hvit kirke, som på utsiden virket som en hvilken som helst kirke, men når en kommer inn og møter «juletrebelysning» i oktober og en egen «saree-ofring»s boks blir du minnet på at du er i India. Her var det også en vanlig ting å barbere av alt håret før en entret kirken – både for kvinner og menn – ettersom den indiske (les hinduistiske) tradisjonen tilsier at all synd sitter i håret.

Takket være det politiske valget var flere gater stengt, og vi stod timesvis fast i trafikken. Etter å visstnok ha ofret liv og lemmer på å gå på toalettet på en bar, ankom vi leiligheten igjen halv 1 på natten, svært klar for å legge oss.


Munker utenfor munkeklosteret vi besøkte :)

Den siste uken har gått bort til å lesing, og stort sett bare lesing (og blogglesning for Oda og Erika). Erika og Line har fordypet seg inn i Kristendommen. Det er godt barnelæren fremdeles ligger gjemt i bakhodet, men det er mye som har blitt glemt. Vi tenkte vi lå sånn nogen lunde godt àjour med lesingen, da vi i dag tittet litt nærmere på pensumlista over bøker vi skal ha lest til eksamen. Ja, ser her, her har vi, en, to, tre.. fire..? fem?? seks?!!? pensumbøker. Jammen det er da vel ikke så uvanlig tenker du kanskje da? Nei, det er vi enige i. Problemet kommer i det faktumet at vi befinner oss i India, og bok nummer fire, fem og seks befinner seg i Norge. Vi blir nødt til å legge om leseplanen en «lille smule», da vi må rekke å lese disse bøkene de to siste ukene før eksamen. Med andre ord, stemningen er på topp!

Oda, som derimot tar et nordiskfag i stedet for Kristendom, slipper unna dette. I stedet jobber hun iherdig med oppgaven sin som hun, uten å helt vite hvordan hun skal skrive den, levere inn mot slutten av uken. Erika og Line sier seg lykkelig for å slippe unna

Vi blogget tidligere om at vi tok en liten besøkstur til skredderen, og sannelig har vi blitt godt kjent! Skjønne «Gita» er like blid hver gang vi kommer innom for å prøve, handle og ta med oss kjolene hjem. Ja, vi elsker Gita! Spente og naive leverte vi inn de kjolene vi ønsket. Oda leverte et bilde av en vakker kjole med én skulder, og endte opp med en stroppløs kjole - men fortsatt en vakker kjole. Line, leverte inn en egentegnet fotsid kjole, som hun forestilte seg skulle bli elegant, endte opp med en vakker bløtkakekjole som enda ikke er ferdig. Hun venter i spenning til neste uke, for å se om den kanskje er litt mindre «bløtkakeaktig» da.

Vi har kost oss ved bassenget i dag, hvor bassenget var blitt grønt, og kroppene våre ble rosa :) Livet er godt, men hjemlengselen titter stadig innom.

Reisebrev fra Kerala

Som tidligere skrevet har jeg (Erika) og tre av jentene fra skolen vært ute og reist i langhelga, her kommer mitt reisebrev :-)

Torsdag 31.09.10:

Torsdag kveld ankom vi Kochi flyplass, og herfra skulle vi ta buss til Allapey, en liten by ca 2 timer unna. Bussen vår skulle i følge alle indere vi pratet med være «Super Fast», så vi hadde jo våre forventninger til den. Utenfra så den ikke akkurat «super fast» ut, og når bussen måtte dyttes i gang av en titalls passasjerer, ble våre antagelser bekreftet; super fast i India er ikke det samme som i Norge..

På hotellet i Allapey møtte vi fire andre jenter fra skolen som vi skulle reise med. Hotellet er vel egentlig et bungalow-kompleks, med mange små bungalower. Nokså enkle og ikke veldig komfortable, men samtidig veldig eksotiske. Det ble likevel litt vel eksotisk når vi midt på natten våknet av krafsing i veggen av et eller annet dyr som prøvde å komme seg inn...Men når man betaler under 30 kroner natta, må man vel kanskje forvente seg litt sånn..?

Vårt flotte hotellrom

Fredag 01.10

Så var det klart for husbåttur! Supernaijs båt, sol, deilig mat og svært hyggelig selskap gjorde dette til en av de bedre turene jeg har vært på! Ganske utrolig at man bare betaler ca 200 norske kroner for overnatting, båttur og tre måltider.. Anbefales på det sterkeste!

Dagen brukte vi på soling og litt pensumlesing, på kvelden ble det hygge og kortspilling. Utover kvelden fikk vi også selskap av noen kakerlakker, som utløste et noe overdrevet hysteri blant oss jentene.. Etter å endelig ha fått drept den siste kakerlakken på badet vårt, ble det sengetid. Tre av oss fikk ligge i dobbeltsenga, mens den tøffeste måtte ta plassen på gulvet (altså ikke meg..)

Kari Anne og meg på husbåten

Lørdag 02.10

Våknet til sol og pådekt frokostbord på dekk, før vi ble satt på land igjen. Vi tok så en rickshaw til en strand kalt Secret Beach. På grunn av litt overskyet vær, ble det ikke store stranddagen, og vi tok i stedet turen til Kochi. To timer i en rickshaw med fire personer er vel kanskje ikke noe jeg vil anbefale, men vi kom da oss fram ;-) Det er ganske deilig å bare reise uten å ha planlagt noe spesielt, det gjør det litt mer fleksibelt! I Kochi bodde vi på et home stay, det vil si at vi bodde i 2.etasjen til en indisk familie. Rommene var utrolig rene og fine, og familien var bare helt fantastiske! De ordnet alt mulig for oss, og vi følte det nesten som om de var vertsforeldrene våre. Helt klart mitt 2.hjem i India, hehe..

På kvelden dro vi på et teatershow, Katakali, som visstnok er typisk for Kerala. Den første halvtimen besto i å se at tre menn satt på scenen og sminket seg, og vi skjønte vel allerede da at dette kom ikke til å bli noe vanlig teaterstykke. I Katakali bruker ikke skuespillerene ord, bare ansiktsuttrykk og håndbevegelser. Satt for det meste og bare gapte, det er virkelig noe av det mest merkelige jeg har vær med på i mitt liv! Skal prøve å poste en video på facebook-sida ;-)

Fra Katakali-showet

Søndag 03.10

Turister som vi er, hadde vi meldt oss på en pakketur rundt i Kochi og omegn. Så søndag var vi oppe klokken kvart på seks (!), og ble hentet av en bil som kjørte oss rundt fra morgenen til rundt sekstiden på kvelden. Først dro vi til en elefant-treningsleir, og fikk se morgenbadingen av elefantene. Vi var selvsagt ikke fornøyd med å bare se, så vi spurte om vi fikk være med å vaske de..Trenerne var riktignok litt motvillige, men til slutt fikk vi da prøve å skure en elefant i noen sekunder hver! Moro for unga!

Nina vasker elefanten

Etter dette ble vi tatt med til en dyrehage, og til et slags hinduistisk tempel. Turen ble avsluttet med et besøk til en ganske stor foss, som tydeligvis var et svært populær turiststed for indere. Ved å være fire blonde jenter på tur, får man jo en del oppmerksomhet i India, og det vil vel egentlig være mer rett å si at det er vi som ble turistattraksjonen. Så og si alle inderne der kom bort for å ta bilde med oss, så nå er det vel en 500 bilder rundt om i India med fire svette og noe utålmodige jenter på..Selv om det var gøy med oppmerksomhet for en liten stund, ble vi enige om at vi er ganske fornøyd med å ikke være kjendiser til vanlig!

Kari Anne, Nina, meg og Solveig foran fossen

Mandag 04.10 ble egentlig bare en reisedag, og selv om jeg hadde hatt en utrolig bra tur, var det veldig godt å komme hjem igjen! Anbefaler Kerala for alle som tenker å dra til India! Her har de det meste du kan ønske deg. Masse kultur og shopping-muligheter, men samtidig skal du ikke langt unna sentrum for rolige omgivelser og vakker natur :-)

Smask fra Erika!

Driving Home For X-mas

To måneder til juleferie og julekoz! Oda tar nemlig juleferie 2.desember, og hei, tiden går jammen fort i godt lag. To måneder til 2.desember, og jammen har vi ikke vært i India i snart to måneder også. Det betyr at det er like lenge til juleferie, som tiden vi har vært i India. Og apropo nedtelling, nå er det snart bare en mnd igjen av Indiaoppholdet vårt. Siste måneden fløy av gårde, så vi er nok hjemme i gode, kalde Norge før vi vet ordet av det. Tiden går jammen fort i godt lag.

Siden sist har Erika dratt på båttur, Oda begynt på semesteroppgave i nordisk og Line hatt besøk av sine foreldre, samt klipt håret sitt med kjøkkensaks. Vi har også vært ute på et indisk utested, fått maur i mac/pc'ene våre, Oda har blitt frisk fra bronkitt/lungegbetennelse, vært hos skredder, vi har tænet enda mer (les: Oda har fått enda fler fregner, Line blitt enda mer rød på brystet og Erika tæn) og vi har blitt invitert til et indisk universitet for å lære enda mer om jainisme. Med andre ord har det skjedd svært mye (?) siden sist. La oss utdype...


Vi spiste avskjedsmiddag med foreleser Jørg - det er vel første og siste gang vi gjør med en av våre forelesere. Meget hyggelig :)

Foreldrene til Line kom sørover sist helg, og hadde med seg både leverpostei, kaviar, prim, kvikk lunch, og en svær melkesjokolade til hver og en av oss på toppen av Maison Raja. Det varmet (mettet) hjemkjære studenter, og Oda fant etter et kjapt regnestykke ut at vi vil ha norsk mat/sjokolade tilgjengelig heeelt frem til avreisedato. Det var særs hyggelig med mamma og pappa Willersrud på besøk, og det var gøy å kunne vise frem hvordan vi lever her nede - som er noe annerledes enn hvordan vi lever i Norge.

På torsdag dro Erika på tur til Kerala med tre av jentene vi har møtt her nede. Turen ble vel egentlig ikke planlagt før dagen i forveien, så i skrivende stund vet hverken Line eller Oda hva Erika gjør, ei heller hvor hun er. Planen var en tur med husbåt, noe mer vet vi ikke, så hun får skrive et eget innlegg når hun kommer tilbake på tirsdag. Det er nemlig langhelg denne helgen, slik at de som ikke har vært ute å reist skal få muligheten til å gjøre det. Vi, Line og Oda, ble igjen i Pondicherry - Line fordi hun har hatt besøk av foreldrene sine, og Oda fordi hun må skrive obligatorisk oppgave i nordisk. Tabbe å studere nordisk i India.

Tja. Sist helg var vi ute for å feire Kari Anne's 20årsdag for andre gang. Første gangen vi prøvde ble heller mislykket, så vi prøvde oss igjen sist lørdag. Det ble en svært hyggelig aften, hvor vi først spiste en flott middag på "Lighthouse", før vi beveget oss videre til "Qualithe Bar" og til slutt endte opp på "Asian House". Utelivet i Pondicherry er ikke mye å skryte av, så det var gøy å få oppleve "Techno Party" på Asian House. Vi satt på Qualithe Bar, og fikk oppleve både afrikanere og indere på sitt "beste" (?), da en random mann kom bort med en flyer som annonserte TechnoParty på Asian House. Dette måtte vi jo bare prøve (Erika + Oda + Kari Anne + Nina), og jammen var det ikke TechnoParty. Det var syre med en gang vi kom inn døren, og det var kun indisk upperclassungdom i lokalet. Det tok likevel av, og da vi prøvde oss med trinn vi har lært i bollywooddansen, var de indiske gutta med på moroa med en gang. Alt i alt var det en svært vellykket kveld, bare synd utestedene her nede stenger klokken 23.15......................................... Så vi stakk hjem, og våknet opplagte og skoleklare dagen etter :D :D :D :D :D :D


Line og Erika på Lighthouse, yami :)

Ellers har vi.... Handlet ferdig nesten (med noen få, spesielle unntak) alle julegavene. Vi har også vært hos skredder, og er spente på resultatet! Siden det var så billig, skal vi skreddersy MINST 100 kjoler, og etter å ha inngått løfte med mammaWillersrud, skal skredderresultatene blogges ;) Tipper dere er like spente som det vi er.


Markedet, hvor også skredderen er, men dette ekke skredderen altså

Vi har også hatt maur i pc'ene våre, for maur er det seriøst overalt her. Vi bryr oss ikke lenger da, men når de plutselig kryper opp av tastaturet, daaaaaaaaaaaa. Blir for eksempel høytalerne på pc'en ødelagt (Line sin), eller mac'n lager skumle lyder (Oda sin).

Ja, så har Line klippet lugg med kjøkkensaks. Det ble kjempefint, selvom Oda ikke så sååå stor forskjell. Så har jo Oda fått en blå tånegl etter å ha løpt med for små sko. Det er jo bare ren karma, etter å ha ertet den blå stumpeneglen til Erika i så lang tid. Jeg måtte jo bare få en blå tånegl jeg også. Skal kjøpe neglelakk på tax-freen.

Med andre ord, det skjer ikke så mye! Eller gjør det det?

Line sa det godt, i sammenheng med foreldrebesøket, at livet her nede har jo blitt hverdagen vår. Det er liksom ikke de stooore happeningene - vi sover, trener, spiser frokost, leser, spiser lunsj, tæner, leser, kommer hjem, gjør yoga eller bollywooddans, og legger oss. Det er rart hvor fort man venner seg til nye ting... Altså, jeg (fremdeles Oda) kommer jo aldri til å bli helt vant til fascinerende India med alle de rare lydene og alle de rare luktene - men likevel... Nei, hvordan skal man forklare det - vi har det vel bare bra :) Vi blir vel bare ikke like overrasket over alt det indiske lenger. Har jo tross alt vært her i snart to mndr. Og om en mnd er vi på vei hjem.... Og jammen er det ikke snart juleferie :)

PEACE OUT!