HAPPY DIWALI :)

Ja, da begynner vårt opphold i India å gå mot slutten, i morgen reiser vi til Chennai, før vi begynner vår hjemreise på mandag. Den siste uka i India har vært veldig fin, med flere basseng- og stranddager, og en utrolig morsom avslutningsfest på studiesenteret på onsdag! Da opptrådte vi blant annet med bollywood-dansen vi har lært her nede, til stående applaus. Det var stas! I går hadde vi middag med seminarlederen vår og hans familie, og i dag blir nok mye av dagen å gå med til pakking og diverse. Vi hadde egentlig planlagt å gjøre en siste innspurt på shoppingen i dag, men fordi det er Diwali (en av de største indiske feiringene), er jo det meste stengt. Dette er forøvrig dagen hvor inderne smeller fyrverkeri og kinaputter, og det smelles KONSTANT - slik har det vært i to døgn. Vi har blitt advart om å bevege oss ut (tenk hvor mange fyrverkeriskader det er i Norge på nyttårsaften), så ikveld skal vi nyte fyrverkeri fra takterrassen :) Line sitter i skrivende stund og sjekker opp mellomlandingene på hjemreisen vår, noe som skaper en viss panikk. Det blir nok litt løping mellom terminalene!

Som lovt, kommer det nå et litt mer filosofisk innlegg, med litt oppsummerende tanker fra vårt opphold her ;-)

På oppsummeringsmøtet vårt med Kulturstudier-gjengen, ble vi spurt om å si det første ordet som falt oss inn når vi tenkte på våre måneder her. Det ble veldig mange forskjellige svar, vi svarte blant annet «experience», «different» og «intens». Variasjonen i svarene er et godt eksempel på hvor mye India omfatter, og hvordan mennesker opplever ting forskjellig.

India har rett og slett vært en berg-og-dalbane i følelser. I det ene øyeblikket har vi vært potte sur, irritert og lei, og i det andre har vi elsket alt ved India. Det er ikke noe med India som er midt på treet, det er alltid enten eller. Luktene kan være de mest fantastiske, som f.eks. lukten av den indiske maten, og samtidig det verste vi noen gang har kjent, som søppel og urin. Dette gjør at India aldri blir kjedelig, og det er umulig å ha et likegyldig forhold til det rundt deg. India er kontraster, og det er det som gjør det så utrolig spennende å være her!

Våre måneder i India har også vært preget av angst. Dødsangst der vi satt i en bil på galskapens motorvei rundt i Nord-India, med en sjåfør som delvis duppet av, slangeangst (for Erikas del) og ikke minst eksamensangst (spesielt når Erika og Line oppdaget at de manglet tre pensumbøker!). Oda med sin lille turbulensskrekk har også en del nerver for flyturen vår hjem, og det at flere bomber har blitt funnet på flyplassene vi skal mellomlande på, hjelper ikke noe særlig!

Kommunikasjon har vært en interessant greie her i India. Selv om store deler av inderne snakker relativt bra engelsk, har det vært en del misforståelser underveis, og mange «god dag-mann- økseskaft»-samtaler. Som når vi skulle spørre en mann etter hvor «Banana Café» lå, og vi til slutt ble vist til markedet for å kjøpe bananer.

Slagordet til Pondicherry er «Pondicherry – give time a break», noe som er svært passende. Tidsbegrep er nemlig litt forskjellig fra det vi er vant til. Vi har ikke styring på hvor mange turer det ble til skredderen, fordi han sa at klærne skulle være ferdige til et tidspunkt, men når vi kom dit ble vi fortalt at vi måtte komme tilbake neste dag. Sjåførene er heller ikke så opptatt av klokkeslett, som den dagen vi skulle se Taj Mahal i soloppgang, men ble for sene fordi sjåføren vår hadde forsovet seg etter for mye drikking kvelden før. Likevel skal det nevnes at togavgangene er mye mer presise enn NSB noen gang kommer til å få de!

Som sagt, er det veldig mange forskjellige måter å oppleve India på. Svære bille-vepser er ikke akkurat godt likt, og ført til at vi har løpt ut av rommet flere ganger! Et annet irritasjonsmoment har vært trafikken, som gjør det nærmest umulig å krysse gaten uten å risikere å bli påkjørt. Med den kommer også et utrolig bråk fra tuting (noe de gjør hver gang de kjører inn i et kryss og lignende), og vi er vel alle enige om at vi gleder oss til å komme hjem til stillheten i Norge!

Selv om det er noen aspekter ved India vi antakeligvis ikke kommer til å savne, er det utrolig mange ting vi har satt pris på, og virkelig har blitt glad i. Den vakre naturen blant annet, India er utrolig frodig og grønt! Varmen kommer vi nok også til å savne masse, uansett hvor svett vi har vært her nede. Vår kjærlighet til indisk mat har vokst seg gradvis til å bli noe av de vi kommer til å savne mest. Å spise indisk mat hjemme i Norge igjen kommer nok aldri til å bli det samme igjen!

En annen ting med India som er så utrolig nydelig, er gleden blant alle inderne. De kan være fattige mennesker som bor på gata, men likevel er det så mye latter og smil. Det er nok mange som kan lære mye av den kulturen de har her, inkludert oss selv. De aller fleste er så utrolig hjelpsomme og gjestfrie, faktisk så hjelpsomme at om vi spør dem om veien, og de ikke kan den, viser de oss i en retning likevel! To venninner av oss her nede ble for eksempel invitert på middag til en av gateselgerene her i Pondicherry. Familien hans har absolutt ikke mye penger, men likevel disket de opp med masse mat, og fikk dem til å føle seg skikkelig velkomne.

GLEDE blant små barn i India :)

Her hvor vi sitter og tenker over alt det vi har opplevd i løpet av 3 måneder, føler vi oss utrolig takknemlige for å ha muligheten til å få være med på noe som dette. Vi er utrolig heldige som er nordmenn, med alle privilegiene det medfører, men innser samtidig at vi har mye å lære fra den indiske kulturen.

Så runder vi det hele av med noen av våre favouritesnaps! :) ENJOY!

Blir uvant å komme hjem og plutselig bli "usynlig" igjen...

Mye å se, lære og oppleve!

Ikke greit å dra fra slik frokost....

norge bør glede seg til bollywoodmoves på dansegulvet

her koser vi oss med seminar og seminarleder Michael

Seriøst den fineste inderhunken gjennom hele oppholdet!!!

Oda ble forelsket i denne lille krabaten :)

Jainismetur til Chennai - her med forelesere og de viktige janistiske menn

Ganske så fornøyde med å få oppleve Taj Mahal!

Gode venner på tur :) :) :)

NÅ SES VI SNART, NORGE! (Oda: Med mindre flyet styrter eller bombes, nå om dagen kan det faktisk skje. Line: Om vi rekker bytte terminal i London. Erika: Kommer meg til Norge, men spørs om jeg rekker toget til Steinkjer. Mulig jeg må løpe fra bagasjen, da må du ta den med Line?)