En Oase i Kaoset

Vi vandrert rundt i et (illeluktende) supermarked i leting på sjokolade da Oda plutselig innså at «Jøss, det er jo fredag i dag! Har det ikke nettopp vært fredag?» Vi lurte på det samme alle tre, hvor har denne uka blitt av? Som tidligere blogget har vi vært slått ut av matforgiftning, og dette har tatt fra oss mye av den tiden vi hadde planlagt å bruke på turisme i Mumbai. Til tross for mange dager hengende over bøtta har vi alikevel rukket å få smakt litt på metropolen Mumbai, eller riktigere sagt har Mumbai få smakt på innholdet i lommeboka vår! Vi ble advart til å foreta shopping av utallige Indere før vi ankom denne byen, ettersom den har et betydelig høyere prisnivå. Dessverre som tre unge vestlige piker som oss, er det de dyre varene som frister mest. Shoppers Stop, Crossroads og High Street Phenix har fått æren av et lite besøk fra oss. De har også fått æren fra å tømme reisekassa betraktelig da flotte klær og accessories ble fristende fremstilt og vi ble som barn i godteributikken! Med et par pauser på dyre restauranter, for å unngå vider matforgifting, har vi kost oss i Mumbais rikmannsverden. Før avreise satt vi oss nok engang på The Coffee Bean & Tea Leaf for å nyte café tradisjon på vestlig vis i venten om å ta våre betraktelig tyngre sekker videre til «final destination» – Pondicherry.

Etter noen timers ventetid, og en plutselig angst for å komme for seint til fellesavgangen til Pondicherry, landet vi i Chennai kl 11 på kvelden. Etter en drøye halvannen times tid var alle samlet i bussen og en tre timers natt-rally-busstur ventet. Etter å ha blitt nogenlunde vant til den vanlige dødsangsten som kommer i indisk trafikk etter dissse to og en halv ukene vi har vært på reise, var vi tre rolige. Derimot var våre nylige ankommede medelever litt mer nervøse og kom med regelmessige hyl og skrik etterhvert som vi ble kastet rundt omkring.

Klokken 05 ankom vi endelig Pondicherry og ble innlosjert i vår leilighet. Allerede i februar sendte vi en mail til Kulturstudier om at vi ønsket å bo i leilighetskomplekset Maison Raja, og vi fikk dette ønsket oppfylt. Alle tre ble innkvartert i Penthouseleiligheten på Roof top, og var svært så fornøyd med dette. Slitne og fylt av nye inntrykk la vi oss i våre hvite fengselslignende rom, som -takk gud, allah, buddah eller hvem det nå er – har air condition!

I dag, mandag, dro vi for første gang til skoleområdet, som er en liten oase utenfor den typiske kaotiske indiske by. Mellom palmetrær nær stranda har vi undervisning under stråtak utstyrt med vifter. Det var en herlig opplevelse å oppleve noe vakkert i India, som så regel har så stort potensial. Vi tror vi vil trives og storkose oss her!

De tre syke musketer

Dette bildet av en sovende fregneOda beskriver oss alle tre om dagen. Slappe kropper og slapp stemning. Mumbai ble ikke helt som forventet...

Erika ble i helgen virkelig slått ut av matforgiftning, og siden hotellrommet vårt var på mindre enn 10 kvadratmeter, inkludert bad, tok det ikke lang tid før bakteriafloraen hadde spredd seg til Oda og Line. Vi byttet mandag hotell, og ikke før vi hadde kommet inn døren på det nye hotellrommet, lå Line og Oda i senga med hver sin bøtte. I skrivende stund er ikke situasjonen mye forandret – selv om doskåla kanskje ikke blir benyttet like mye. Vi er alle tre slappe, men har klart å komme oss en liten tur ut i dag. Vi føler vi må benytte de siste dagene våre her i Mumbai – vi har bare tre igjen!

En liten ”stakkars-oss-update” fra Mumbai – vi har det bra, men matforgiftning tar på! Nå skal vi prøve å benytte de siste dagene på reisefot så godt vi kan, før vi på lørdag setter nesen sørover igjen. Da venter Pondicherry og ti uker med undervisning i Sør-Asias religioner. Det blir spennende, og vi gleder oss til å møte nye medstudenter og til å komme oss ”på plass”. Håper alt er bra der hjemme, vi har kanskje savnet dere litt ekstra nå som vi er syke og svake… Klemmer fra Erika, Line og Oda :)

Kubæsj i sandalen og morgenbad i kloakken :)

Vi hadde dårlig internettdekning i Varanasi, derfor kommer blogginnlegget fra Varanasi et døgn forsinket. Ikke at internettdekningen på "hotellet" vårt i Mumbai er så mye bedre... Uanz

Togturen vi var så nervøse for, løste seg ganske greit - selvom det så ganske mørkt ut en stund. Vi hadde booket tre senger, trodde vi, men da vi klarte karre oss inn på riktig tog kl 23.00, viste det seg at vi kun hadde 1 seng. Tilsammen. Og togturen, som vi trodde skulle ta åtte timer, tok tolv timer...
Togkupéne var supertrange, og det at vi hadde sekker på både rygg og mage gjorde ikke saken noe bedre. Vi veivet borti den ene inderen etter den andre, og uten å skjønne noe av hvor vår ENE seng var, endte vi opp utenfor den meget godt-luktende togdoen. Som forøvrig er et hull rett ned på togskinnene, og nede på togskinnene kryyyyr det av rotter. Utenfor togdoen satt vi til det kom en togkonduktør som kunne vise oss veien til vår ene seng. Siden vi var redde for at noen kunne finne på å stjele tingene våre, satte vi oss med en sekk på ryggen og en sekk på magen. Og sengenes bredde var ikke på mer enn drøye 1,5 metern, så dere kan jo tenke dere hvor god plass vi hadde :) Vi kunne ikke gjøre noe annet enn å le, tror dere hadde gjort det samme om dere hadde sett hvordan vi så ut, hehe :p Slik satt vi vel et kvarter, tyve minutter, frem til pappa-inderen vår reddet dagen, og ga Line en overkøye han ikke trengte - dermed hadde vi plutselig to senger. Erika og Oda måtte dele seng i nok en time, før vi fikk tildelt enda en seng av en snill togkonduktør. Dermed hadde vi plutselig senger til alle tre, og vi klarte sove nogenlunde greit (vi våknet vel annenhver time alle tre) frem til kl ni neste dag. Da ventet medbrakt frokost (les: bananer, loff og syltetøy), før vi igjen ble omringet av diverse indere som var var nysgjerrige på oss.


God plass?


Nysgjerrige indere

Vel fremme i Varanasi, ble vi guidet frem til hotellet, hvor vi måtte vente drøye timen før vi fikk sjekket inn. Her ble vi møtt av tidenes mest annoying inder, som prakket på oss et program fra helvete. Uten verken ha sovet, dusjet eller spist ordentlig på lang tid, var stemningen laber og den stakkars inderen fikk en noe kald skulder til takk. Da vi endelig kunne sjekke inn, var det deilig å kunne legge seg i gode senger, og vi sov fra kl ett til kl halv fem. Da sto vi opp, for å dra på indisk festival, men det regnet kjerringer da vi våknet, festivalen ble utsatt og vi så "remember me" i hotellsengen i stedet :)) Det var både kos og deilig - det tar på å reise.

Dagen derpå sto vi opp kvart på fem på morgenen, for å se inderne morgenbade i kloakk. Varanasi er (sett fra hinduistisk ståsted) verdens helligste by, og det var derfor vi valgte besøke byen. Det er hit indere drar for å dø, og vil du renses, tar du en dukkert i elven. Vi satte oss i en båt, og ble rodd ut på elven av to indere. Båtturen tok drøye timen, og vi fikk se indere svømme, dyppe seg og drikke kloakkvann + lik bli brent på bål. Ganske sterk kost så tidlig på morgenen, og i tillegg uten å ha spist frokost.



På vei tilbake til bilen klarte Line å tråkke (scoope med seg masse foran i sandalen) i en hellig kuruke. Vi er overbevist om at kuene i Varanasi spiser asken etter brente lik, dette fordi det hang sultne kuer ved likbrenningen. Konklusjon: Line tråkket i en kuruke som var full av søppel, bæsj og brente mennesker. Oda og Erika lo rått, og Line har ikke brukt sandalene siden vi dro fra Varanasi. I Mumbai kjøpte hun seg nye, hehe.
Senere samme dag besøkte vi masse buddhistiske templer, før vi la oss for å sove igjen. Vi var slitne, og dette gikk vel litt utover Varanasi-besøket vårt... Dagen derpå dro vi til flyplassen, hvor Oda forøvrig ble favorittobjekt for koreanske kameralinser, og satte oss på flyet til MUMBAI. Vi fløy med Indian Airlines - knall flyselskap, knall fly og knall flybesetning, men turbulens hele veien ødela flyturen, iallefall for Oda...

Nå sitter vi på hotellrommet i Mumbai - verdens minste hotellrom med verdens minste bad og verdens hardeste senger. Ifølge Erika var sengene på toget mykere. Og apropo Erika, hun har fått matforgitning etter en veggislasagne hun spiste til lunsj. Vi hadde egentlig tenkt oss ut i dag, men når den ene av de tre musketer ikke føler seg vel, gjør ikke de to andre det heller! :) Så ikveld blir det innetid, og vi håper Erika kommer seg i løpet av kvelden - hun har det ikke knall at the moment. Sett bortifra Erikas matforgiftning, har vi det bra i Mumbai! Skal bli deilig å være her i en uke (shoppingen er FORTREFFELIG), slitsomt å reise annenhver dag.

Vi har alle fått indiske telefonnummer, vil dere ha tak i oss kan dere nå
Line på +919654497040
Oda på +919654497039
Erika på +919654496956

Håper alt står bra til i Norge - vi savner dere! :)

Taj Mahal - check!

Nå kan vi endelig krysse Taj Mahal av to-do-listen! Vi hadde egentlig planlagt 3 dager i Agra, byen hvor Taj Mahal ligger, men ble rådet til å ikke tilbringe mer tid i Agra enn vi måtte - det er nemlig ikke så mye mer enn Taj Mahal å se... Så vi valgte å booke hotellrom for én natt, og angrer vel noe i dag. Rett og slett fordi Taj Mahal-besøket ikke tok mer enn drøye to timer, og siden vi valgte å se palasset i soloppgang, var vi ferdige klokken halv ni på morgenen. Og toget vårt til Varanasi går kl 23.30 på kvelden. Siden hotellet var fullbooket, fikk vi heller ikke leid rom for en halv dag til - så dagen i dag har blitt brukt på ...ingenting...
Uten kart, kompass eller kjennskap til byen vandret vi etter Taj Mahalbesøket ut i Agras gater, med troen på å kunne finne frem til Pizzahut! Vi rotet oss bort etter en drøy halvtime. Det hele ordnet seg med en tuctuc-sjåfør, og vi brukte tre timer på å spise lunsj i dag. Dagen har gått tregt - de siste fire timene har vi sittet i hotell-lobbyen, og siden vi har vandret rundt siden klokken seks i dag tidlig, og temperaturen her ligger på godt over 30 grader og klimaet er klamt, lukter vi ikke godt nå. Vi er alle tre slitne, klamme og ser ikke frem til en tolv timers lang togtur.

Nei og nei, dette ble et trist innlegg. Humoren er på bånn (eksamenshumor x 1000), Erika og Line har ikke strøm på pc'n og nå klikket jammen Lines mobiltelefon også. Nei og nei.

Men nok om vårt kjedelig døgn - de to og en halv timene og 750 rupiene vi brukte på Taj Mahal var verdt det! Palasset er et syn for guder, det er massivt og like majestetisk som det ser ut som på bilder. Vi har lest oss opp på historie her nede; palasset ble bygd av herskeren Shah Jahan, til minne om hans kone. Palasset er bygd "rundt" hennes grav, og veggene prydes av blomster som enten er hugget ut i marmor eller malt på. Området rundt palasset er ekstremt rent og grønt og godt ivaretatt, og vi ble overrasket over hvor rene gatene i Agra faktisk var!



Legg forresten merke til fargebruken til Erika! Grete; hun har også spist masse erter på denne turen! Hun er flink jente og prøver masse mat, det eneste hun ikke klarte spise opp, var en veggisburger :)

For å snu det negative over til det positive; Agraturen var verdt det, alt takket være Taj Mahal! Men det var jo også det vi kom hit for å se... :)

Nå venter en tolvtimers togtur til Varanasi - det helligste av det hellige i India. Her ligger den hellige elven Ganges, og vi gleder oss til å se indere morgenbade i ... møkk... Varanasi er også byen inderne drar til når de skal dø, så man er garantert å se lik der. Dette kan bli en prøvelse! Vi blir i Varanasi frem til 20.august, da setter vi nesen mot Mumbai! Oda storgleder seg, mens Line og Erika er noe bekymret over lukten som visstnok skal møte oss. I følge Line henger man i Mumbai likene opp i trær, for at de skal råtne.

Vi gruer oss til togtur, etter å ha blitt fortalt om både det ene og det andre. Vi håper vi deler sovekupé med noen vestlige, men med vår flaks...?

Ny update kommer i Varanasi - vi er spente på det kommende døgnet! Håper alt er bra hjemme, vi savner dere :) Klemmer fra Line, Erika og Oda!

Jaipur- "the pink city" som egentlig ikke var så veldig pink

Fredag 13.08 reiste vi videre til Jaipur, som er en av de tre byene i "The Golden Triangle" i India ; this tour is one of the most popular tourist circuits of India. It presents the true color of India with Delhi, a rich tapestry of contrasts that is characteristic of this complex land, Agra, the zenith of art & an enshrined romance and Jaipur - exuberant with color for enjoying North India's fascinating cultural heritage (http://www.indiagoldentriangle.com).

Bilturen fra Delhi til Jaipur skulle opprinnelig ta 4-5 timer, men etter omtrent to timer på veien ble bilbatteriet tomt, og en bildel måtte byttes. Så, de neste 2 timene tilbragte vi på et bittelite verksted på landsbygda i India, før vi endelig kunne kjøre videre. I løpet av de to timene hadde vi blitt tatt bilder av alle mekanikerene på verkstedet, i tillegg til vennene til mekanikerene. Har en følelse av at det ikke stopper alt for mye europeere der! Det er forresten crazy tilstander i trafikken i India, spesielt på landsbygda. Kuer, kameler, elefanter og svære lastebiler..og så oss da, i vår lille hvite bil. Kjøreretningen er heller ikke så viktig, et under at vi egentlig overlevde. Takk til vår sjøfør (som til stadighet dupper av bak rattet)!



Framme i Jaipur ble vi innlosjert på et ganske ålreit hotell, med restaurant på takterassen og svømmebasseng. I dag (15.08) har vi vært på sightseeing, med blant annet et svært fort oppe i fjellene og et palass som lå midt ute i vannet. Og så kjørte sjåføren oss til en slags sølvbutikk med rubiner, diamanter osv..Diamonds are a girl's best friend, og når prisene var så latterlig mye lavere enn i Norge, måtte vi jo bare kjøpe et par fiine øredobber og plutselig ble vi også et par ringer rikere ;-)




... fortet er i bakgrunnen

I kveld har vi bare slappet av på hotellet. Oda dusjer nå av seg bananrester etter en liten banankrig her i sted, mens Line snakker med chææærsten på Skype (NTÅÅ)! I morgen venter nok en spennende biltur, denne gangen til Agra og Taj Mahal - hvor vi forøvrig har sjekket åpningstider etter å ha snakket med tre svenske gutter som gikk på en kjempesmell og møtte et stengt Taj Mahal.

Til alle kommende studenter og alle kommende faddere - enjoy fadderuka! Alle dere andre; vi savner dere, men India ekke feil ;) Klemmer fra Oda, Line og Erika!

Takk til Delhi, Jaipur neste :)

Etter å hatt 3 flotte og spennende dager Dehli, forlater vi denne kaotiske byen full av fantastiske mennesker og fattige tiggere.

Vi legger bak oss 3 dager hvor vi har opplevd mer enn hva vi klarer å fordøye. Dag to var vår første dag i Delhi hvor vi gikk rundt på egenhånd. Vi hadde først mål om å se oss rundt og få kjøpt indiske simkort, men havnet fort opp i en sykkeltaxi. Av en liten inder ble vi syklet rundt i Old Delhi. På denne turen fikk vi en god oversikt over hva India er, fra vakre smykker til sterk urinlukt over til overkjørelse av en stakkar liten valp.

Dag 3 var turisme på planen, og turister var vi i den høyeste grad. Etter å ha tittet rundt på storslagne bygninger vi ikke helt husker navnet på, og svettet oss våte, ble vi kjørt til shopping-himmelen; Delhi Haat! Dehli Haat er noe lignende et fabrikkutsalg, og vi ble guidet rundt i det lille senteret av "butikker", hvor vi satt stille mens service-innstilte indere kastet varer foran oss. Vi ble tilogmed servert gratis drikke til shoppingen, slik at vi ikke skulle bli slitne. De lure inderne fikk lurt ut 1500 norske kroner av oss totalt på denne lille handleturen, men igjen sto vi med flotte saree'er, putetrekk og skjerf.

Mange råder India-turister til å ikke starte sin Indiatur med Delhi. Vi kan både forstå og ikke forstå - Dehli ER forferdelig på så mange måter, men samtidig er Dehli akkurat hva vi forventet oss. Vi forventet oss urin og søppellukt, vi forventet oss et mylder av mennesker, nedsøplete gater, og sterke syn. Men vi ble også møtt av et vanvittig hyggelig folk, som smilte og vinkte, ropte og var interesserte i oss. Noen kanskje med andre baktanker enn andre... Alt i alt, Dehli var en opplevelse både på godt og vondt, og det er litt moro å ha gjort det motsatte av hva "alle" anbefaler; å starte en Indiatur med Dehli...

I morgen venter Jaipur. Vi vet ikke når vi får nett-tilgang igjen, og om vi er blitt lurt til å kjøpe reise og hotell som ikke eksisterer, venter å se!

Lenge leve det gode liv!

Vi er fremme! Etter en flytur preget av sure, russiske flyvertinner, stirrende indere og oppblaaste mager, var det godt aa lande i Delhi. Vi forventet en jalla flyplass som luktet urin, men ble moett av en utrolig ren flyplass med teppegulv. Vi kom oss gjennom passkontroll og fikk bagasjen nesten med det samme - og ble moett av en liten inder med lappen "Welcome Line Willersroed". Vi ble etter ca en time skysset inn i verdens minste og verdens varmeste bil, og sekkene vaare hang naermest ut av vinduet. Turen tok ca like lang tid, da trafikken her nede er KAOS. Oda ble lettere skeptisk da hun saa gaten hotellet laa i, og Erika spurte om hvordan bildene eeeegentlig hadde sett ut paa nettet. "Vi skal bo i India, jenter", svarte Line. Selvom gaten lukter baade spy og urin, er hotellet supert! Vi har vanlig do, dopapir, tv med indiske kanaler, behjelpelige menn og aircondition + vifte. Saa dette skal vi klare!

Vi har i dag sovet to timer, gaatt en liten tur i byen, svettet, gaatt tilbake, organisert saa og si de neste ukene med reising, sovet litt mer, sett paa "Slumdog Millionaire" (TAKK KRISTIAN :), sovet litt til og spist middag til 15 kr per pers. Jada, livet leker i India...

I morgen venter New Dehli og litt diverse sightseeing paa egen hand, foer vi skal paa sightseeing med egen sjafor paa fredag. Saa reiser vi til Jaipur paa lordag :)

Vi har det bra!! Magene er enda intakt, og vi gruer oss til den ikke lenger er det, etter aa ha inntatt vaart forste indiske maaltid i dag. Som forovrig var knallgodt! Naa venter sengen og enda mer snop... hehe

Vi savner dere alle - men India er knall, saa dette gaar greit! Ihvertfall saa langt, etter aa ha tilbragt mestetiden paa hotellrommet...

Vi snakkes! MANGE klemmer fra curryluktende jenter, Erika, Line og Oda :)