En Oase i Kaoset

Vi vandrert rundt i et (illeluktende) supermarked i leting på sjokolade da Oda plutselig innså at «Jøss, det er jo fredag i dag! Har det ikke nettopp vært fredag?» Vi lurte på det samme alle tre, hvor har denne uka blitt av? Som tidligere blogget har vi vært slått ut av matforgiftning, og dette har tatt fra oss mye av den tiden vi hadde planlagt å bruke på turisme i Mumbai. Til tross for mange dager hengende over bøtta har vi alikevel rukket å få smakt litt på metropolen Mumbai, eller riktigere sagt har Mumbai få smakt på innholdet i lommeboka vår! Vi ble advart til å foreta shopping av utallige Indere før vi ankom denne byen, ettersom den har et betydelig høyere prisnivå. Dessverre som tre unge vestlige piker som oss, er det de dyre varene som frister mest. Shoppers Stop, Crossroads og High Street Phenix har fått æren av et lite besøk fra oss. De har også fått æren fra å tømme reisekassa betraktelig da flotte klær og accessories ble fristende fremstilt og vi ble som barn i godteributikken! Med et par pauser på dyre restauranter, for å unngå vider matforgifting, har vi kost oss i Mumbais rikmannsverden. Før avreise satt vi oss nok engang på The Coffee Bean & Tea Leaf for å nyte café tradisjon på vestlig vis i venten om å ta våre betraktelig tyngre sekker videre til «final destination» – Pondicherry.

Etter noen timers ventetid, og en plutselig angst for å komme for seint til fellesavgangen til Pondicherry, landet vi i Chennai kl 11 på kvelden. Etter en drøye halvannen times tid var alle samlet i bussen og en tre timers natt-rally-busstur ventet. Etter å ha blitt nogenlunde vant til den vanlige dødsangsten som kommer i indisk trafikk etter dissse to og en halv ukene vi har vært på reise, var vi tre rolige. Derimot var våre nylige ankommede medelever litt mer nervøse og kom med regelmessige hyl og skrik etterhvert som vi ble kastet rundt omkring.

Klokken 05 ankom vi endelig Pondicherry og ble innlosjert i vår leilighet. Allerede i februar sendte vi en mail til Kulturstudier om at vi ønsket å bo i leilighetskomplekset Maison Raja, og vi fikk dette ønsket oppfylt. Alle tre ble innkvartert i Penthouseleiligheten på Roof top, og var svært så fornøyd med dette. Slitne og fylt av nye inntrykk la vi oss i våre hvite fengselslignende rom, som -takk gud, allah, buddah eller hvem det nå er – har air condition!

I dag, mandag, dro vi for første gang til skoleområdet, som er en liten oase utenfor den typiske kaotiske indiske by. Mellom palmetrær nær stranda har vi undervisning under stråtak utstyrt med vifter. Det var en herlig opplevelse å oppleve noe vakkert i India, som så regel har så stort potensial. Vi tror vi vil trives og storkose oss her!