Kubæsj i sandalen og morgenbad i kloakken :)

Vi hadde dårlig internettdekning i Varanasi, derfor kommer blogginnlegget fra Varanasi et døgn forsinket. Ikke at internettdekningen på "hotellet" vårt i Mumbai er så mye bedre... Uanz

Togturen vi var så nervøse for, løste seg ganske greit - selvom det så ganske mørkt ut en stund. Vi hadde booket tre senger, trodde vi, men da vi klarte karre oss inn på riktig tog kl 23.00, viste det seg at vi kun hadde 1 seng. Tilsammen. Og togturen, som vi trodde skulle ta åtte timer, tok tolv timer...
Togkupéne var supertrange, og det at vi hadde sekker på både rygg og mage gjorde ikke saken noe bedre. Vi veivet borti den ene inderen etter den andre, og uten å skjønne noe av hvor vår ENE seng var, endte vi opp utenfor den meget godt-luktende togdoen. Som forøvrig er et hull rett ned på togskinnene, og nede på togskinnene kryyyyr det av rotter. Utenfor togdoen satt vi til det kom en togkonduktør som kunne vise oss veien til vår ene seng. Siden vi var redde for at noen kunne finne på å stjele tingene våre, satte vi oss med en sekk på ryggen og en sekk på magen. Og sengenes bredde var ikke på mer enn drøye 1,5 metern, så dere kan jo tenke dere hvor god plass vi hadde :) Vi kunne ikke gjøre noe annet enn å le, tror dere hadde gjort det samme om dere hadde sett hvordan vi så ut, hehe :p Slik satt vi vel et kvarter, tyve minutter, frem til pappa-inderen vår reddet dagen, og ga Line en overkøye han ikke trengte - dermed hadde vi plutselig to senger. Erika og Oda måtte dele seng i nok en time, før vi fikk tildelt enda en seng av en snill togkonduktør. Dermed hadde vi plutselig senger til alle tre, og vi klarte sove nogenlunde greit (vi våknet vel annenhver time alle tre) frem til kl ni neste dag. Da ventet medbrakt frokost (les: bananer, loff og syltetøy), før vi igjen ble omringet av diverse indere som var var nysgjerrige på oss.


God plass?


Nysgjerrige indere

Vel fremme i Varanasi, ble vi guidet frem til hotellet, hvor vi måtte vente drøye timen før vi fikk sjekket inn. Her ble vi møtt av tidenes mest annoying inder, som prakket på oss et program fra helvete. Uten verken ha sovet, dusjet eller spist ordentlig på lang tid, var stemningen laber og den stakkars inderen fikk en noe kald skulder til takk. Da vi endelig kunne sjekke inn, var det deilig å kunne legge seg i gode senger, og vi sov fra kl ett til kl halv fem. Da sto vi opp, for å dra på indisk festival, men det regnet kjerringer da vi våknet, festivalen ble utsatt og vi så "remember me" i hotellsengen i stedet :)) Det var både kos og deilig - det tar på å reise.

Dagen derpå sto vi opp kvart på fem på morgenen, for å se inderne morgenbade i kloakk. Varanasi er (sett fra hinduistisk ståsted) verdens helligste by, og det var derfor vi valgte besøke byen. Det er hit indere drar for å dø, og vil du renses, tar du en dukkert i elven. Vi satte oss i en båt, og ble rodd ut på elven av to indere. Båtturen tok drøye timen, og vi fikk se indere svømme, dyppe seg og drikke kloakkvann + lik bli brent på bål. Ganske sterk kost så tidlig på morgenen, og i tillegg uten å ha spist frokost.



På vei tilbake til bilen klarte Line å tråkke (scoope med seg masse foran i sandalen) i en hellig kuruke. Vi er overbevist om at kuene i Varanasi spiser asken etter brente lik, dette fordi det hang sultne kuer ved likbrenningen. Konklusjon: Line tråkket i en kuruke som var full av søppel, bæsj og brente mennesker. Oda og Erika lo rått, og Line har ikke brukt sandalene siden vi dro fra Varanasi. I Mumbai kjøpte hun seg nye, hehe.
Senere samme dag besøkte vi masse buddhistiske templer, før vi la oss for å sove igjen. Vi var slitne, og dette gikk vel litt utover Varanasi-besøket vårt... Dagen derpå dro vi til flyplassen, hvor Oda forøvrig ble favorittobjekt for koreanske kameralinser, og satte oss på flyet til MUMBAI. Vi fløy med Indian Airlines - knall flyselskap, knall fly og knall flybesetning, men turbulens hele veien ødela flyturen, iallefall for Oda...

Nå sitter vi på hotellrommet i Mumbai - verdens minste hotellrom med verdens minste bad og verdens hardeste senger. Ifølge Erika var sengene på toget mykere. Og apropo Erika, hun har fått matforgitning etter en veggislasagne hun spiste til lunsj. Vi hadde egentlig tenkt oss ut i dag, men når den ene av de tre musketer ikke føler seg vel, gjør ikke de to andre det heller! :) Så ikveld blir det innetid, og vi håper Erika kommer seg i løpet av kvelden - hun har det ikke knall at the moment. Sett bortifra Erikas matforgiftning, har vi det bra i Mumbai! Skal bli deilig å være her i en uke (shoppingen er FORTREFFELIG), slitsomt å reise annenhver dag.

Vi har alle fått indiske telefonnummer, vil dere ha tak i oss kan dere nå
Line på +919654497040
Oda på +919654497039
Erika på +919654496956

Håper alt står bra til i Norge - vi savner dere! :)