HAPPY DIWALI :)

Ja, da begynner vårt opphold i India å gå mot slutten, i morgen reiser vi til Chennai, før vi begynner vår hjemreise på mandag. Den siste uka i India har vært veldig fin, med flere basseng- og stranddager, og en utrolig morsom avslutningsfest på studiesenteret på onsdag! Da opptrådte vi blant annet med bollywood-dansen vi har lært her nede, til stående applaus. Det var stas! I går hadde vi middag med seminarlederen vår og hans familie, og i dag blir nok mye av dagen å gå med til pakking og diverse. Vi hadde egentlig planlagt å gjøre en siste innspurt på shoppingen i dag, men fordi det er Diwali (en av de største indiske feiringene), er jo det meste stengt. Dette er forøvrig dagen hvor inderne smeller fyrverkeri og kinaputter, og det smelles KONSTANT - slik har det vært i to døgn. Vi har blitt advart om å bevege oss ut (tenk hvor mange fyrverkeriskader det er i Norge på nyttårsaften), så ikveld skal vi nyte fyrverkeri fra takterrassen :) Line sitter i skrivende stund og sjekker opp mellomlandingene på hjemreisen vår, noe som skaper en viss panikk. Det blir nok litt løping mellom terminalene!

Som lovt, kommer det nå et litt mer filosofisk innlegg, med litt oppsummerende tanker fra vårt opphold her ;-)

På oppsummeringsmøtet vårt med Kulturstudier-gjengen, ble vi spurt om å si det første ordet som falt oss inn når vi tenkte på våre måneder her. Det ble veldig mange forskjellige svar, vi svarte blant annet «experience», «different» og «intens». Variasjonen i svarene er et godt eksempel på hvor mye India omfatter, og hvordan mennesker opplever ting forskjellig.

India har rett og slett vært en berg-og-dalbane i følelser. I det ene øyeblikket har vi vært potte sur, irritert og lei, og i det andre har vi elsket alt ved India. Det er ikke noe med India som er midt på treet, det er alltid enten eller. Luktene kan være de mest fantastiske, som f.eks. lukten av den indiske maten, og samtidig det verste vi noen gang har kjent, som søppel og urin. Dette gjør at India aldri blir kjedelig, og det er umulig å ha et likegyldig forhold til det rundt deg. India er kontraster, og det er det som gjør det så utrolig spennende å være her!

Våre måneder i India har også vært preget av angst. Dødsangst der vi satt i en bil på galskapens motorvei rundt i Nord-India, med en sjåfør som delvis duppet av, slangeangst (for Erikas del) og ikke minst eksamensangst (spesielt når Erika og Line oppdaget at de manglet tre pensumbøker!). Oda med sin lille turbulensskrekk har også en del nerver for flyturen vår hjem, og det at flere bomber har blitt funnet på flyplassene vi skal mellomlande på, hjelper ikke noe særlig!

Kommunikasjon har vært en interessant greie her i India. Selv om store deler av inderne snakker relativt bra engelsk, har det vært en del misforståelser underveis, og mange «god dag-mann- økseskaft»-samtaler. Som når vi skulle spørre en mann etter hvor «Banana Café» lå, og vi til slutt ble vist til markedet for å kjøpe bananer.

Slagordet til Pondicherry er «Pondicherry – give time a break», noe som er svært passende. Tidsbegrep er nemlig litt forskjellig fra det vi er vant til. Vi har ikke styring på hvor mange turer det ble til skredderen, fordi han sa at klærne skulle være ferdige til et tidspunkt, men når vi kom dit ble vi fortalt at vi måtte komme tilbake neste dag. Sjåførene er heller ikke så opptatt av klokkeslett, som den dagen vi skulle se Taj Mahal i soloppgang, men ble for sene fordi sjåføren vår hadde forsovet seg etter for mye drikking kvelden før. Likevel skal det nevnes at togavgangene er mye mer presise enn NSB noen gang kommer til å få de!

Som sagt, er det veldig mange forskjellige måter å oppleve India på. Svære bille-vepser er ikke akkurat godt likt, og ført til at vi har løpt ut av rommet flere ganger! Et annet irritasjonsmoment har vært trafikken, som gjør det nærmest umulig å krysse gaten uten å risikere å bli påkjørt. Med den kommer også et utrolig bråk fra tuting (noe de gjør hver gang de kjører inn i et kryss og lignende), og vi er vel alle enige om at vi gleder oss til å komme hjem til stillheten i Norge!

Selv om det er noen aspekter ved India vi antakeligvis ikke kommer til å savne, er det utrolig mange ting vi har satt pris på, og virkelig har blitt glad i. Den vakre naturen blant annet, India er utrolig frodig og grønt! Varmen kommer vi nok også til å savne masse, uansett hvor svett vi har vært her nede. Vår kjærlighet til indisk mat har vokst seg gradvis til å bli noe av de vi kommer til å savne mest. Å spise indisk mat hjemme i Norge igjen kommer nok aldri til å bli det samme igjen!

En annen ting med India som er så utrolig nydelig, er gleden blant alle inderne. De kan være fattige mennesker som bor på gata, men likevel er det så mye latter og smil. Det er nok mange som kan lære mye av den kulturen de har her, inkludert oss selv. De aller fleste er så utrolig hjelpsomme og gjestfrie, faktisk så hjelpsomme at om vi spør dem om veien, og de ikke kan den, viser de oss i en retning likevel! To venninner av oss her nede ble for eksempel invitert på middag til en av gateselgerene her i Pondicherry. Familien hans har absolutt ikke mye penger, men likevel disket de opp med masse mat, og fikk dem til å føle seg skikkelig velkomne.

GLEDE blant små barn i India :)

Her hvor vi sitter og tenker over alt det vi har opplevd i løpet av 3 måneder, føler vi oss utrolig takknemlige for å ha muligheten til å få være med på noe som dette. Vi er utrolig heldige som er nordmenn, med alle privilegiene det medfører, men innser samtidig at vi har mye å lære fra den indiske kulturen.

Så runder vi det hele av med noen av våre favouritesnaps! :) ENJOY!

Blir uvant å komme hjem og plutselig bli "usynlig" igjen...

Mye å se, lære og oppleve!

Ikke greit å dra fra slik frokost....

norge bør glede seg til bollywoodmoves på dansegulvet

her koser vi oss med seminar og seminarleder Michael

Seriøst den fineste inderhunken gjennom hele oppholdet!!!

Oda ble forelsket i denne lille krabaten :)

Jainismetur til Chennai - her med forelesere og de viktige janistiske menn

Ganske så fornøyde med å få oppleve Taj Mahal!

Gode venner på tur :) :) :)

NÅ SES VI SNART, NORGE! (Oda: Med mindre flyet styrter eller bombes, nå om dagen kan det faktisk skje. Line: Om vi rekker bytte terminal i London. Erika: Kommer meg til Norge, men spørs om jeg rekker toget til Steinkjer. Mulig jeg må løpe fra bagasjen, da må du ta den med Line?)

Vegetaropphold!

Dette blir vel et av våre siste blogginnlegg, da vårt opphold i India nærmer seg slutten. Vi står kalde, slitne og currystinkende på Gardermoen om 10 dager, og det er rart hvor fort tiden faktisk har gått! Våre 3 måneder i India har vært lærerike, slitsomme og ikke minst artige! Dette vil vi komme tilbake til i vårt siste India-innlegg, som nok kommer om et par dager. Først skal vi oppsummere en av de beste helgene vi har hatt her nede! Sist helg, altså fredag 22.oktober, deltok vi på fullmoonwalk. Da gikk vi 14 kilometer rundt et av Indias hellige fjell, i fullmåne, med mellom 500 000 - 1 000 000 indere. Som norske turgåere var vi godt utstyrt med gode sko og store vannflasker, mens inderne hadde pitstop underveis og gikk barbent. En av de danske studentene prøvde seg uten sko, og endte opp med store blemmer under beina... Det var trangt, varmt og i et folkemylder på opptil en million mennesker, var det ikke lett å holde sammen hele veien heller.

Så det ble noe kaotisk på slutten, da verken studenter eller ledere hadde fått med seg hvor vi skulle møtes etter endt tur. Da vi likevel klarte å finne både hverandre og møtestedet, ventet det middag på en indisk restaurant, hvor vi spiste det vi alltid spiser; masala dosai, chapati kuruma o.l.

En spennende og annerledes opplevelse, som vi satte pris på å få være med å oppleve (vi følte oss høye, da vi faktisk kunne se OVER mylderet av indere), men som vi nok hadde satt enda mer pris på om det ikke hadde vært for at vi... Samme natt dro til Chennai...

Som noen av dere kanskje har fått med dere, har ikke studieopplegget her nede vært det beste. I og med at vi ikke fikk tilbud om forelesninger i Jainisme, avtalte vår kjære seminarleder, Michael, et forelesningsopplegg med en jainistisk foreleser i Chennai. Først var avtalen at vi skulle få komme på universitetet og få forelesninger med andre indiske studenter, men da dette ikke lot seg gjøre, grunnet foreleserens strenge tidsskjema, kom hun med et annet tilbud; vi skulle komme ned en helg, få forelesninger på lørdagen og ut "i felten" på søndagen. I og med at vi ikke skulle på universitetet, så vi for oss et rolig opplegg med kun oss 4 studenter + Michael. Den gang ei.

Vi dro direkte fra 14 km fullmoonwalk til Chennai, noe som tok oss godt over tre timer, og vi ankom hotellet kvart over tre samme natt. Vi hev oss i seng, før det neste dag ventet intensive forelesninger.

Vi hadde avtalt å starte forelesninger klokken ti dagen etter, og da vi ankommer forelesningslokale var synet som møtte oss; mange stoler, et svært lerrett, to bannere som ønsket oss velkommen, to kameramenn (en med speilrefleks og en med proft filmkamera) og en haug med indere. Dette var ikke til å kimse av, nei! Første stolrekke var reservert oss og våre notatblokker, og etterhvert som forelesningen startet, kom det flere og flere indere. Forelesningen var veldig bra, og vi fikk god oversikt over jainismen.

Etter forelesning ventet lunsj, og vi spiste en god lunsj med foreleseren vår og hennes familie + nok en kjent jainistisk foreleser. Her fikk vi sjansen til å mingle litt, og det var både gøy og interessant å kunne ha en avslappet samtale med inderne, og kunne spørre om både faglig relaterte ting og annet vi måtte lure på.

Etter lunsj ventet nok en session med jainisme - men nå var det lagt opp slik at vi kunne spørre om hva vi enn måtte lure på! Vi ble guidet inn i et møtelokale, hvor det kun var oss, foreleseren og tre viktige jainistiske menn + en håndfull randomme indere som måtte være interessert i det vi drev med. Ja, og pluss kameramannen da. Her kunne vi spørre om det vi lurte på, ut fra det vi hadde lært på forelesning! Det var rom for diskusjon, og igjen lærte vi mye.

Da denne session'en var over, ventet middag, som vi spiste på hotellets resataurant, men da uten inderne. Vi ble nemlig invitert hjem til vår kjære foreleser etter middag, hvor vi kunne få møte nabobarna og slappe av litt. Solveig og Line var slitne, og gikk rett til sengs (lite søvn + mye opplegg = trøtthet), mens Michael, Erika og Oda ikke lot en slik sjanse forsvinne ut av vinduet. Vi trasket bort til boligkomplekset hvor de bodde, og det var gøy å se hvordan indisk borgerklasse bor! Vi har alltid ville se inn i et indisk hjem... Etter litt te-drikking og samtaleføring, gikk vi opp på takterrassen, hvor nabobarna var i full gang med lek og moro. Vi slang oss med, og lekte både har'n og nødt eller sannhet.

"flasketuten-peker-på" med ungene, Oda måtte danse vals med en av småguttene :)

Dagen etter var vi invitert på frokost hjem til foreleser + familie, og her fikk vi servert tradisjonell indisk frokost - igjen god, men mye mat. Etter frokost ventet et ekstremt intensivt opplegg, hvor vi møtte opp til flere munker og nonner, dro i templer, klosterhus og på exhibition.

Foreleseren, de ivrige studenter, seminarlederen vår og to jain-nonner

Jain-munk, munnbindet bærer han for å ikke drepe mikroorganismer som finnes i luften.

Vi fikk også et snarvisitt innom universitetet i Chennai, og det var interessant å se forskjell på standard. Dette universitet var flott utenpå, litt ala Gløshaugen, men heller slitt inni.

Munkemøtene var kjempeinteressante, og fikk mulighet til å spørre om det vi ville, samt diskutere. Det var under disse møtene at vi avga løftet om å være veggiser resten av oppholdet vårt (høytidelig ble løftet avgitt foran mange indere som var fornøyde med vår respekt og vilje til å leve som de), og Michael og Oda avga løfte om å ikke drikke alkohol resten av oppholdet. Erika, Solveig og Line ville ha en siste øl i India, mens Oda er fornøyd med å kunne drikke hibiskusjuice med soda. He he he.Joda, i tillegg fikk vi møte en munk som til og med kjente politikere i India står på venteliste for å få audiens med (!!). Han var interessert i vestlige studenter som studerte jainisme, og stilte oss mange interessante spørsmål, og det oppstod en diskusjon som var heller interessant, selv om noen av oss kanskje følte seg litt utilpass.

Erika, Oda og Line i konsentrert bønn

På exhibition var det nok et indermylder av en annen verden, og fikk unnagjort litt handling - eller, Oda og Erika fikk unnagjort litt handling, Line og Solveig stresset vel heller med å komme seg ut. Det var først på vei ut at Erika kom på hvilken brannfelle det hele var, og da var vi alle glad for å være ute i trygghet. Etter exhibition, ventet turen hjem, og det var godt å komme hjem, selv om det igjen ble godt over midnatt, og få sove litt lenger enn vi hadde gjort de andre nettene. Som de flittige studentene vi er, var vi oppe klokken syv dagen etter, og dro på skolen :-)

Tja. Det var helgen kort oppsummert. Kunne nok utdypet det hele eeenda litt mer, men da hadde innlegget blitt farlig langt. Uken har igjen gått fort - og Kari Anne, vår ene samboer har faktisk dratt hjem, og flere og flere begynner å legge ut på reiser. Helgen blir vår siste Pondicherry helg, hvor vi skal gjøre ferdig det siste av innkjøp + starte med litt pakking. Ellers er det en del opplegg til neste uke, som er vår siste uke i India. Tja, hva mer er det å fortelle? Erika har fått aircondition-syken, og har blitt forkjølet og Oda har ikke lenger bihulebetennelse, kun litt bronkitt som sitter igjen. Fantastisk at ingen har blitt smittet av Oda, som har vært syk hele oppholdet - og i tillegg har drukket og smakt på både det ene og det andre av Erika og Lines mat. Hehe. Line er kjapp og frisk, men desto mer eksamensstresset. Ellers har vi vært hos indisk tannlege og spart mye penger på det. I dag er det faktisk litt kaldt i India, så nå gruer vi oss til å komme hjem. Håper vi får mange soldager innen neste lørdag! Da setter vi nesen mot Chennai, og mandag 8.november letter flyet. Oioioi. For et liv vi har levd i India!

Et "nå-reiser-vi-snart"-innlegg kommer om ikke lenge, og da skal vi ... reflektere! i bøtter og spann :)

Håper dere klarer holde ut to uker til - så er vi hjemme! :)

my oh my do you wanna say goodbye

Vi satt alle tre ute på terrassen og leste, da Erika plutselig utbryter "Oda, hør, det er Aqua!!". Jammen spilte de ikke Aqua på et kjempeannlegg (det er festival av et eller annet slag i dag) midt i byen, så vi hørte det helt opp på takterrassen. Vi begynner alle og knise, slår oss på knærne og synger med på "My oh My". Nostalgiske tenker vi tilbake på Trondheim og verdens kuleste Aquakonsert under UKA i fjor...

Slenger med en liten videosnutt fra vorset før verdens beste Aquakonsert :) Vi savner dere, jenter!

Kristendom og bløtkake

Oda: «nå har jeg lest alle bloggene, så da går jeg over på Voe» «Hva er Voe?» spør Line. Oda og Erika bryter ut i latter! «Veit du ikke det? Det er jo en kjempekjent blogger?!», joda tiden blir brukt mye på blogging i India, bare dessverre ikke like mye på vår egen.

På fredag forrige uke besøkte vi en by utenom det vanlige; Auroville. Vi hadde på forkant lest litt og fått et lite inntrykk om denne fristaten. Det tok ikke lenger tid en fem minutter etter frokosten, før vi skjønte at Auroville er noe for seg selv. I et avstengt område på landsbygda i India har mennsker fra alle slags nasjonaliteter samlet seg til en kolloni som lever med idealistisk tankegang; ingen skal bli bedømt av deres religion, kjønn eller meninger. De skal ikke eie noe, og strømmen skal helst komme fra solcellepanel. Alle skal jobbe med det de kan eller det de ønsker, endten det er å være tannlege, rengjører eller danser. Alle får lik lønn, men i stedet for å få utgitt lønn i penger får en betaling gjennom en konto med «matkuponger». I en svær gull-iglo kan bebyggerne samle seg til meditasjon. En skal ikke trenge særlig mye kunnskap i ideologer før en kan trekke paralleller til marxismen og kommunismens «yte etter evne, få etter behov». Det virker derimot som dette fungerer bra for Aurovillebeboerne, selv om ryktene går om at de som selv har bodd der i noen år har forandret synet på Auroville til Horrorville.



Line og Oda koser seg på tur


Koser seg, det gjør Erika Ross også :)


Belgisk mann og inderkvinne som drev gård uten noenting. eh?


Slik vasker man henda i auroville....

På søndag var vi på en ekskusjonskurs til templer og kirker som skulle vare fra kl 07.00 til 23.00. Vi startet turen med å spise en grei frokost ved en «veikro», før vi tok turen videre til et stort shivaistisk tempel. Dessverre for line ble hun preget av sin vanlige «morgenkvalme» og fikk liten glede av tempelturen. Siden det er jeg, Line som skriver dagens blogginnlegg, har jeg derfor også lite å skyte inn om hvordan Erika og Oda synes det var, ettersom jeg hadde mer enn nok med meg selv (ja, det høres egoistisk ut, men det er vel en kjent tendens at syke folk tenker hovedsakelig kun på seg selv). Formen til Line ble bedre frem til vi ankom en annen by enda lenger sør. Og, nei, jeg husker jaggu ikke navnet på denne byen heller, men den hadde en veldig interessant historie, vel og merke. Denne byen var den første byen som de britiske kollonistene ankom for å handle i stoff og tekstiler, og det var herfra konverteringen til Thomaskirken begynte. At Thomaskirken hadde slått rotfeste her var lett å merke – for HVOR VAR INDERNE?? Første gang i løpet av de drøye 2 månedene har vi fått gått alene i en gate. Med alene, mener jeg at et følge på 15 hvite skandinavere gikk uten å legge merke til en eneste tigger, ku eller tuc-tuc. Det var vel og merke 3-4 indere å se, men det var som å ankomme en spøkelsesby. Forklaringen til denne forlatte byen var å finne når du tittet nærmere på bygningene og gjerdene. Alle bygningene tilhørte kirken, og på gjerdene sto det truende ord om hva som ville skje med deg hvis du ikke fulgte guds ord.



Oda, endelig ferdig med lungebetennelse/bronkitt, er nå godt i gang med bihulebetennelse :)


Erika blir "velsignet" i tempel :)


Forelesning ble gitt underveis på turen, av ingen ringere enn Knut A. Jacobsen <3

Vi forlot denne byen for å dra videre til en moské. Med tanke på at vi ble med på turen hovedsaklig for å kunne besøke denne moskeen, var det trist at pga et politisk valg var alle veiene inn til denne moskeen stengt. Vi kjørte derfor videre til en Maria-kirke. Dettte var en vakker hvit kirke, som på utsiden virket som en hvilken som helst kirke, men når en kommer inn og møter «juletrebelysning» i oktober og en egen «saree-ofring»s boks blir du minnet på at du er i India. Her var det også en vanlig ting å barbere av alt håret før en entret kirken – både for kvinner og menn – ettersom den indiske (les hinduistiske) tradisjonen tilsier at all synd sitter i håret.

Takket være det politiske valget var flere gater stengt, og vi stod timesvis fast i trafikken. Etter å visstnok ha ofret liv og lemmer på å gå på toalettet på en bar, ankom vi leiligheten igjen halv 1 på natten, svært klar for å legge oss.


Munker utenfor munkeklosteret vi besøkte :)

Den siste uken har gått bort til å lesing, og stort sett bare lesing (og blogglesning for Oda og Erika). Erika og Line har fordypet seg inn i Kristendommen. Det er godt barnelæren fremdeles ligger gjemt i bakhodet, men det er mye som har blitt glemt. Vi tenkte vi lå sånn nogen lunde godt àjour med lesingen, da vi i dag tittet litt nærmere på pensumlista over bøker vi skal ha lest til eksamen. Ja, ser her, her har vi, en, to, tre.. fire..? fem?? seks?!!? pensumbøker. Jammen det er da vel ikke så uvanlig tenker du kanskje da? Nei, det er vi enige i. Problemet kommer i det faktumet at vi befinner oss i India, og bok nummer fire, fem og seks befinner seg i Norge. Vi blir nødt til å legge om leseplanen en «lille smule», da vi må rekke å lese disse bøkene de to siste ukene før eksamen. Med andre ord, stemningen er på topp!

Oda, som derimot tar et nordiskfag i stedet for Kristendom, slipper unna dette. I stedet jobber hun iherdig med oppgaven sin som hun, uten å helt vite hvordan hun skal skrive den, levere inn mot slutten av uken. Erika og Line sier seg lykkelig for å slippe unna

Vi blogget tidligere om at vi tok en liten besøkstur til skredderen, og sannelig har vi blitt godt kjent! Skjønne «Gita» er like blid hver gang vi kommer innom for å prøve, handle og ta med oss kjolene hjem. Ja, vi elsker Gita! Spente og naive leverte vi inn de kjolene vi ønsket. Oda leverte et bilde av en vakker kjole med én skulder, og endte opp med en stroppløs kjole - men fortsatt en vakker kjole. Line, leverte inn en egentegnet fotsid kjole, som hun forestilte seg skulle bli elegant, endte opp med en vakker bløtkakekjole som enda ikke er ferdig. Hun venter i spenning til neste uke, for å se om den kanskje er litt mindre «bløtkakeaktig» da.

Vi har kost oss ved bassenget i dag, hvor bassenget var blitt grønt, og kroppene våre ble rosa :) Livet er godt, men hjemlengselen titter stadig innom.

Reisebrev fra Kerala

Som tidligere skrevet har jeg (Erika) og tre av jentene fra skolen vært ute og reist i langhelga, her kommer mitt reisebrev :-)

Torsdag 31.09.10:

Torsdag kveld ankom vi Kochi flyplass, og herfra skulle vi ta buss til Allapey, en liten by ca 2 timer unna. Bussen vår skulle i følge alle indere vi pratet med være «Super Fast», så vi hadde jo våre forventninger til den. Utenfra så den ikke akkurat «super fast» ut, og når bussen måtte dyttes i gang av en titalls passasjerer, ble våre antagelser bekreftet; super fast i India er ikke det samme som i Norge..

På hotellet i Allapey møtte vi fire andre jenter fra skolen som vi skulle reise med. Hotellet er vel egentlig et bungalow-kompleks, med mange små bungalower. Nokså enkle og ikke veldig komfortable, men samtidig veldig eksotiske. Det ble likevel litt vel eksotisk når vi midt på natten våknet av krafsing i veggen av et eller annet dyr som prøvde å komme seg inn...Men når man betaler under 30 kroner natta, må man vel kanskje forvente seg litt sånn..?

Vårt flotte hotellrom

Fredag 01.10

Så var det klart for husbåttur! Supernaijs båt, sol, deilig mat og svært hyggelig selskap gjorde dette til en av de bedre turene jeg har vært på! Ganske utrolig at man bare betaler ca 200 norske kroner for overnatting, båttur og tre måltider.. Anbefales på det sterkeste!

Dagen brukte vi på soling og litt pensumlesing, på kvelden ble det hygge og kortspilling. Utover kvelden fikk vi også selskap av noen kakerlakker, som utløste et noe overdrevet hysteri blant oss jentene.. Etter å endelig ha fått drept den siste kakerlakken på badet vårt, ble det sengetid. Tre av oss fikk ligge i dobbeltsenga, mens den tøffeste måtte ta plassen på gulvet (altså ikke meg..)

Kari Anne og meg på husbåten

Lørdag 02.10

Våknet til sol og pådekt frokostbord på dekk, før vi ble satt på land igjen. Vi tok så en rickshaw til en strand kalt Secret Beach. På grunn av litt overskyet vær, ble det ikke store stranddagen, og vi tok i stedet turen til Kochi. To timer i en rickshaw med fire personer er vel kanskje ikke noe jeg vil anbefale, men vi kom da oss fram ;-) Det er ganske deilig å bare reise uten å ha planlagt noe spesielt, det gjør det litt mer fleksibelt! I Kochi bodde vi på et home stay, det vil si at vi bodde i 2.etasjen til en indisk familie. Rommene var utrolig rene og fine, og familien var bare helt fantastiske! De ordnet alt mulig for oss, og vi følte det nesten som om de var vertsforeldrene våre. Helt klart mitt 2.hjem i India, hehe..

På kvelden dro vi på et teatershow, Katakali, som visstnok er typisk for Kerala. Den første halvtimen besto i å se at tre menn satt på scenen og sminket seg, og vi skjønte vel allerede da at dette kom ikke til å bli noe vanlig teaterstykke. I Katakali bruker ikke skuespillerene ord, bare ansiktsuttrykk og håndbevegelser. Satt for det meste og bare gapte, det er virkelig noe av det mest merkelige jeg har vær med på i mitt liv! Skal prøve å poste en video på facebook-sida ;-)

Fra Katakali-showet

Søndag 03.10

Turister som vi er, hadde vi meldt oss på en pakketur rundt i Kochi og omegn. Så søndag var vi oppe klokken kvart på seks (!), og ble hentet av en bil som kjørte oss rundt fra morgenen til rundt sekstiden på kvelden. Først dro vi til en elefant-treningsleir, og fikk se morgenbadingen av elefantene. Vi var selvsagt ikke fornøyd med å bare se, så vi spurte om vi fikk være med å vaske de..Trenerne var riktignok litt motvillige, men til slutt fikk vi da prøve å skure en elefant i noen sekunder hver! Moro for unga!

Nina vasker elefanten

Etter dette ble vi tatt med til en dyrehage, og til et slags hinduistisk tempel. Turen ble avsluttet med et besøk til en ganske stor foss, som tydeligvis var et svært populær turiststed for indere. Ved å være fire blonde jenter på tur, får man jo en del oppmerksomhet i India, og det vil vel egentlig være mer rett å si at det er vi som ble turistattraksjonen. Så og si alle inderne der kom bort for å ta bilde med oss, så nå er det vel en 500 bilder rundt om i India med fire svette og noe utålmodige jenter på..Selv om det var gøy med oppmerksomhet for en liten stund, ble vi enige om at vi er ganske fornøyd med å ikke være kjendiser til vanlig!

Kari Anne, Nina, meg og Solveig foran fossen

Mandag 04.10 ble egentlig bare en reisedag, og selv om jeg hadde hatt en utrolig bra tur, var det veldig godt å komme hjem igjen! Anbefaler Kerala for alle som tenker å dra til India! Her har de det meste du kan ønske deg. Masse kultur og shopping-muligheter, men samtidig skal du ikke langt unna sentrum for rolige omgivelser og vakker natur :-)

Smask fra Erika!

Driving Home For X-mas

To måneder til juleferie og julekoz! Oda tar nemlig juleferie 2.desember, og hei, tiden går jammen fort i godt lag. To måneder til 2.desember, og jammen har vi ikke vært i India i snart to måneder også. Det betyr at det er like lenge til juleferie, som tiden vi har vært i India. Og apropo nedtelling, nå er det snart bare en mnd igjen av Indiaoppholdet vårt. Siste måneden fløy av gårde, så vi er nok hjemme i gode, kalde Norge før vi vet ordet av det. Tiden går jammen fort i godt lag.

Siden sist har Erika dratt på båttur, Oda begynt på semesteroppgave i nordisk og Line hatt besøk av sine foreldre, samt klipt håret sitt med kjøkkensaks. Vi har også vært ute på et indisk utested, fått maur i mac/pc'ene våre, Oda har blitt frisk fra bronkitt/lungegbetennelse, vært hos skredder, vi har tænet enda mer (les: Oda har fått enda fler fregner, Line blitt enda mer rød på brystet og Erika tæn) og vi har blitt invitert til et indisk universitet for å lære enda mer om jainisme. Med andre ord har det skjedd svært mye (?) siden sist. La oss utdype...


Vi spiste avskjedsmiddag med foreleser Jørg - det er vel første og siste gang vi gjør med en av våre forelesere. Meget hyggelig :)

Foreldrene til Line kom sørover sist helg, og hadde med seg både leverpostei, kaviar, prim, kvikk lunch, og en svær melkesjokolade til hver og en av oss på toppen av Maison Raja. Det varmet (mettet) hjemkjære studenter, og Oda fant etter et kjapt regnestykke ut at vi vil ha norsk mat/sjokolade tilgjengelig heeelt frem til avreisedato. Det var særs hyggelig med mamma og pappa Willersrud på besøk, og det var gøy å kunne vise frem hvordan vi lever her nede - som er noe annerledes enn hvordan vi lever i Norge.

På torsdag dro Erika på tur til Kerala med tre av jentene vi har møtt her nede. Turen ble vel egentlig ikke planlagt før dagen i forveien, så i skrivende stund vet hverken Line eller Oda hva Erika gjør, ei heller hvor hun er. Planen var en tur med husbåt, noe mer vet vi ikke, så hun får skrive et eget innlegg når hun kommer tilbake på tirsdag. Det er nemlig langhelg denne helgen, slik at de som ikke har vært ute å reist skal få muligheten til å gjøre det. Vi, Line og Oda, ble igjen i Pondicherry - Line fordi hun har hatt besøk av foreldrene sine, og Oda fordi hun må skrive obligatorisk oppgave i nordisk. Tabbe å studere nordisk i India.

Tja. Sist helg var vi ute for å feire Kari Anne's 20årsdag for andre gang. Første gangen vi prøvde ble heller mislykket, så vi prøvde oss igjen sist lørdag. Det ble en svært hyggelig aften, hvor vi først spiste en flott middag på "Lighthouse", før vi beveget oss videre til "Qualithe Bar" og til slutt endte opp på "Asian House". Utelivet i Pondicherry er ikke mye å skryte av, så det var gøy å få oppleve "Techno Party" på Asian House. Vi satt på Qualithe Bar, og fikk oppleve både afrikanere og indere på sitt "beste" (?), da en random mann kom bort med en flyer som annonserte TechnoParty på Asian House. Dette måtte vi jo bare prøve (Erika + Oda + Kari Anne + Nina), og jammen var det ikke TechnoParty. Det var syre med en gang vi kom inn døren, og det var kun indisk upperclassungdom i lokalet. Det tok likevel av, og da vi prøvde oss med trinn vi har lært i bollywooddansen, var de indiske gutta med på moroa med en gang. Alt i alt var det en svært vellykket kveld, bare synd utestedene her nede stenger klokken 23.15......................................... Så vi stakk hjem, og våknet opplagte og skoleklare dagen etter :D :D :D :D :D :D


Line og Erika på Lighthouse, yami :)

Ellers har vi.... Handlet ferdig nesten (med noen få, spesielle unntak) alle julegavene. Vi har også vært hos skredder, og er spente på resultatet! Siden det var så billig, skal vi skreddersy MINST 100 kjoler, og etter å ha inngått løfte med mammaWillersrud, skal skredderresultatene blogges ;) Tipper dere er like spente som det vi er.


Markedet, hvor også skredderen er, men dette ekke skredderen altså

Vi har også hatt maur i pc'ene våre, for maur er det seriøst overalt her. Vi bryr oss ikke lenger da, men når de plutselig kryper opp av tastaturet, daaaaaaaaaaaa. Blir for eksempel høytalerne på pc'en ødelagt (Line sin), eller mac'n lager skumle lyder (Oda sin).

Ja, så har Line klippet lugg med kjøkkensaks. Det ble kjempefint, selvom Oda ikke så sååå stor forskjell. Så har jo Oda fått en blå tånegl etter å ha løpt med for små sko. Det er jo bare ren karma, etter å ha ertet den blå stumpeneglen til Erika i så lang tid. Jeg måtte jo bare få en blå tånegl jeg også. Skal kjøpe neglelakk på tax-freen.

Med andre ord, det skjer ikke så mye! Eller gjør det det?

Line sa det godt, i sammenheng med foreldrebesøket, at livet her nede har jo blitt hverdagen vår. Det er liksom ikke de stooore happeningene - vi sover, trener, spiser frokost, leser, spiser lunsj, tæner, leser, kommer hjem, gjør yoga eller bollywooddans, og legger oss. Det er rart hvor fort man venner seg til nye ting... Altså, jeg (fremdeles Oda) kommer jo aldri til å bli helt vant til fascinerende India med alle de rare lydene og alle de rare luktene - men likevel... Nei, hvordan skal man forklare det - vi har det vel bare bra :) Vi blir vel bare ikke like overrasket over alt det indiske lenger. Har jo tross alt vært her i snart to mndr. Og om en mnd er vi på vei hjem.... Og jammen er det ikke snart juleferie :)

PEACE OUT!

Bad taste 4 life!

I mangel på konsentrasjon til å lese pensum, tenkte vi tiden burde bli brukt på noen annet fornuftig. Hva er så ikke mer fornuftig enn å oppdatere våre kjente og kjære der hjemme?
Nå er det en god stund siden våres siste blogginnlegg, og selvsagt har det oppstått noen nye hendelser som er verdt å melde hjem om.

Først av alt, denne siste tiden har gått bort til å være flinke og flittige studenter. I alt har vi kun to uker med intensiv undervisning (i det ene faget vi tar her nede), og vi er nå snart ferdig med den siste uken med forelesning. Siste uke hadde vi 4 timers forelesninger hver dag, og denne tendensen fortsatte også denne uken. Det negative med den intensive undervisningen er at vi glemmer (litt bevisst) vårt andre fag, men så blir vi jo veldig fokuserte på det vi faktisk har undervisning i. Vi har vært heldige med vår foreleser som er en mann i 40-åra - som har teleportert seg hit fra 70 tallet. Med bart og innsvinga skjorter er han veldig motivert i å lære oss og vidreformidle det han kan om religion. I hans Indiaengasjement har han vært med på Bollywood dansing og satt opp flere Bollywood filmer for oss, slik at vi kan ta del i dette engasjementet.


Flinke og engasjerte studenter

Til tross for intensive dager på skolen har vi fått en del aktiviteret etter skoletid. Mandag og onsdag morgen og tirsdag og torsdag kveld er det yogakurs, mens på torsdagskvelden har vi Bollywooddansing på planen. Vi har store ambisjoner om å komme hjem som dansende atleter som kan tøye og bøye i dansende hiphop-meditasjon.

Oda har vært plaget med en slags luftvei eller lungeaktig infeksjon, og har ikke fått vært med på alle aktiviteter Erika og Line har gjort, men er på bedringens vei, og har kunnet deltatt i alle aktiviteter den siste uken. Vi to andre er ellers friske og raske (bank i bordet!)

Forrige helg feiret vi vår romkamerat Kari Anne sin 20 års dag. I anledningen arrangerte vi «bad taste pary» og storkoste oss i letingen etter det «fineste» antrekket vi kunne finne. Vi koste oss på takterassen (som forsovidt er utenfor soveromsdøra vår) med et par øl og punsj i de fine nye klærne våre, før strømbrudd satte en naturlig avslutning på festen. Det var dessverre en del som møtte opp i sine vanlige klær, mens andre sporty medelever tok utfordingen på strak arm og kom den ene styggere kledd enn den andre.


flott og pyntet Erika

Allerede før ankomst ble vi advart om at «Pondicherry er ikke kjent for sitt uteliv», så derfor er vi nødt til å lage vårt eget «inneliv». Vi har jo en bar på hjøret av gata, men det vises liten interesse av oss vestlige unge kvinner å sitte på en bar fylt av 100% indermann. En annen grunn til at vi velger å drikke «innendørs» er at alkohol er syndig i India. Noe som blir bevist når vi kjøper øl her. Her har de en policy på å dekke til alle syndige kjøp, slik som bind og øl, med svarte plastikkposer. Man kan trygt si at føler seg som 14 år igjen, når en går på gata og prøver å unngå å bli oppdaget «ulovligheten» ved å dekke til ølen og forhindre klirrelyder. Ved flere resturanter vi har kjøpt øl har de ikke opplyst om at de har dette på menyen, og på regningen blir det oppført som «iced tea». Neidu, India er ikke like alkoholelskende som Norge, til tross for at de synes det er helt OK å sitte på motorsykkelen sin og drikke øl. De har også visstnok en forståelse for (i følge vår indiske leder) at når du først ER full – da skal du sloss.

Line får besøk av sine foreldre på søndag, så alle jentene gleder seg til en ny forsoning med melkesjokolade<3

Sånn ellers, i dag har vi hatt fotball og vollyball på stranda ved skolen og storkost oss med det. Til kvelden skal vi ta en øl og litt indisk mat på taket til det andre huset, for å ha en avslutningskveld for foreleseren vår. Hjemlengselen titter innom iblandt, mens ellers smiler livet i Pondicherry :)

Første uke i Pondicherry

Vi har nå vært i Pondicherry i litt over en uke, en uke som har gått veldig fort, samtidig som det føles ut som vi har vært her lenge. Forrige uke var en kvinnelig indisk journalist her som foreleste for oss, fortalte litt om Sør-Asias - og spesielt om Indias kultur, politikk osv.

Siden vi bare tar et fag her nede, Sør-Asias religioner, blir det ganske mye tid for egenstudier. De fleste ukene her vil vi bare ha ett seminar i uken, mens to av ukene vil det komme ned en foreleser fra Norge som skal komme gjennom hele pensum i løpet av denne perioden. Men så strukturerte som vi er, vil nok det gå glatt ;-) I verste fall har vi jo en måned med eksamensperiode når vi kommer hjem..

På fredag nå (03.09), hadde vi indisk dag på skolen. Endelig fikk vi bruk for sareene vi har drasset med oss gjennom hele India! Vi ble påkledd sareene våre av noen indere som jobber her, før vi tok gruppebilde med alle på kulturstudier. Etterpå var det lunsj, som fikk vi servert på gulvet, på et stort bananblad. Den besto av mange typer ris, forskjellige brød og grønnsaker, og kunne bare spises med høyre hånd (noe som faktisk er en utfordring for venstrehendte som Erika). På kvelden hadde vi velkomstmiddag på en restaurant, en veldig koselig kveld med god mat! Da hadde vi riktignok kledd på oss sareene selv, og så ikke fullt så elegante ut..

5 av oss jentene som bor sammen pluss Nina helt til venstre og ukas foreleser

Lunsjen vi fikk servert

Kulturstudie-gjengen er delt inn i to hus, Maison Raja hvor vi bor, og Singh House. På lørdagskvelden arrangerte de i Singh-house en sammenkomst på takterrassen sin, noe som ble en svært hyggelig fest hvor vi ble litt bedre kjent med de andre!

På søndag var det tur til Gingee-fortet, som ligger ca 3 timer unna Pondicerry. Line måtte bli hjemme, både fordi hun har vært litt syk den siste tiden, og fordi knærne hennes ikke tåler bratte bakker. Med en times gåtur med trapper hele veien opp til fortet, ble jo dette en skikkelig treningsøkt! Bortsett fra en veldig fin utsikt, var fortet egentlig ikke så veldig mye å se på. Det var derimot en del hissige aper rundt fortet, noe som førte til en gjeng hylende nordmenn. Alle var ganske ivrige på å begynne på nedturen igjen kan du si..

Gingee-fortet på toppen, ganske så bratt..

Resten av tiden denne uken har egentlig gått med til lesing og notatskriving, vi har faktisk vært veldig flinke (klapp på skuldra!). Siden vi er så effektive, har vi også rukket å få noen timer på stranden/ved bassengkanten. Frokosten her på studiesenteret er også veldig god, og bidrar nok litt til at vi kommer oss på skolen tidlig hver morgen også ;)

Forresten, vi har fått internett i leiligheten nå! Det er riktignok litt ustabilt, som det meste er her i India..

Hugs and kisses fra Oda, Line og Erika

En Oase i Kaoset

Vi vandrert rundt i et (illeluktende) supermarked i leting på sjokolade da Oda plutselig innså at «Jøss, det er jo fredag i dag! Har det ikke nettopp vært fredag?» Vi lurte på det samme alle tre, hvor har denne uka blitt av? Som tidligere blogget har vi vært slått ut av matforgiftning, og dette har tatt fra oss mye av den tiden vi hadde planlagt å bruke på turisme i Mumbai. Til tross for mange dager hengende over bøtta har vi alikevel rukket å få smakt litt på metropolen Mumbai, eller riktigere sagt har Mumbai få smakt på innholdet i lommeboka vår! Vi ble advart til å foreta shopping av utallige Indere før vi ankom denne byen, ettersom den har et betydelig høyere prisnivå. Dessverre som tre unge vestlige piker som oss, er det de dyre varene som frister mest. Shoppers Stop, Crossroads og High Street Phenix har fått æren av et lite besøk fra oss. De har også fått æren fra å tømme reisekassa betraktelig da flotte klær og accessories ble fristende fremstilt og vi ble som barn i godteributikken! Med et par pauser på dyre restauranter, for å unngå vider matforgifting, har vi kost oss i Mumbais rikmannsverden. Før avreise satt vi oss nok engang på The Coffee Bean & Tea Leaf for å nyte café tradisjon på vestlig vis i venten om å ta våre betraktelig tyngre sekker videre til «final destination» – Pondicherry.

Etter noen timers ventetid, og en plutselig angst for å komme for seint til fellesavgangen til Pondicherry, landet vi i Chennai kl 11 på kvelden. Etter en drøye halvannen times tid var alle samlet i bussen og en tre timers natt-rally-busstur ventet. Etter å ha blitt nogenlunde vant til den vanlige dødsangsten som kommer i indisk trafikk etter dissse to og en halv ukene vi har vært på reise, var vi tre rolige. Derimot var våre nylige ankommede medelever litt mer nervøse og kom med regelmessige hyl og skrik etterhvert som vi ble kastet rundt omkring.

Klokken 05 ankom vi endelig Pondicherry og ble innlosjert i vår leilighet. Allerede i februar sendte vi en mail til Kulturstudier om at vi ønsket å bo i leilighetskomplekset Maison Raja, og vi fikk dette ønsket oppfylt. Alle tre ble innkvartert i Penthouseleiligheten på Roof top, og var svært så fornøyd med dette. Slitne og fylt av nye inntrykk la vi oss i våre hvite fengselslignende rom, som -takk gud, allah, buddah eller hvem det nå er – har air condition!

I dag, mandag, dro vi for første gang til skoleområdet, som er en liten oase utenfor den typiske kaotiske indiske by. Mellom palmetrær nær stranda har vi undervisning under stråtak utstyrt med vifter. Det var en herlig opplevelse å oppleve noe vakkert i India, som så regel har så stort potensial. Vi tror vi vil trives og storkose oss her!

De tre syke musketer

Dette bildet av en sovende fregneOda beskriver oss alle tre om dagen. Slappe kropper og slapp stemning. Mumbai ble ikke helt som forventet...

Erika ble i helgen virkelig slått ut av matforgiftning, og siden hotellrommet vårt var på mindre enn 10 kvadratmeter, inkludert bad, tok det ikke lang tid før bakteriafloraen hadde spredd seg til Oda og Line. Vi byttet mandag hotell, og ikke før vi hadde kommet inn døren på det nye hotellrommet, lå Line og Oda i senga med hver sin bøtte. I skrivende stund er ikke situasjonen mye forandret – selv om doskåla kanskje ikke blir benyttet like mye. Vi er alle tre slappe, men har klart å komme oss en liten tur ut i dag. Vi føler vi må benytte de siste dagene våre her i Mumbai – vi har bare tre igjen!

En liten ”stakkars-oss-update” fra Mumbai – vi har det bra, men matforgiftning tar på! Nå skal vi prøve å benytte de siste dagene på reisefot så godt vi kan, før vi på lørdag setter nesen sørover igjen. Da venter Pondicherry og ti uker med undervisning i Sør-Asias religioner. Det blir spennende, og vi gleder oss til å møte nye medstudenter og til å komme oss ”på plass”. Håper alt er bra der hjemme, vi har kanskje savnet dere litt ekstra nå som vi er syke og svake… Klemmer fra Erika, Line og Oda :)

Kubæsj i sandalen og morgenbad i kloakken :)

Vi hadde dårlig internettdekning i Varanasi, derfor kommer blogginnlegget fra Varanasi et døgn forsinket. Ikke at internettdekningen på "hotellet" vårt i Mumbai er så mye bedre... Uanz

Togturen vi var så nervøse for, løste seg ganske greit - selvom det så ganske mørkt ut en stund. Vi hadde booket tre senger, trodde vi, men da vi klarte karre oss inn på riktig tog kl 23.00, viste det seg at vi kun hadde 1 seng. Tilsammen. Og togturen, som vi trodde skulle ta åtte timer, tok tolv timer...
Togkupéne var supertrange, og det at vi hadde sekker på både rygg og mage gjorde ikke saken noe bedre. Vi veivet borti den ene inderen etter den andre, og uten å skjønne noe av hvor vår ENE seng var, endte vi opp utenfor den meget godt-luktende togdoen. Som forøvrig er et hull rett ned på togskinnene, og nede på togskinnene kryyyyr det av rotter. Utenfor togdoen satt vi til det kom en togkonduktør som kunne vise oss veien til vår ene seng. Siden vi var redde for at noen kunne finne på å stjele tingene våre, satte vi oss med en sekk på ryggen og en sekk på magen. Og sengenes bredde var ikke på mer enn drøye 1,5 metern, så dere kan jo tenke dere hvor god plass vi hadde :) Vi kunne ikke gjøre noe annet enn å le, tror dere hadde gjort det samme om dere hadde sett hvordan vi så ut, hehe :p Slik satt vi vel et kvarter, tyve minutter, frem til pappa-inderen vår reddet dagen, og ga Line en overkøye han ikke trengte - dermed hadde vi plutselig to senger. Erika og Oda måtte dele seng i nok en time, før vi fikk tildelt enda en seng av en snill togkonduktør. Dermed hadde vi plutselig senger til alle tre, og vi klarte sove nogenlunde greit (vi våknet vel annenhver time alle tre) frem til kl ni neste dag. Da ventet medbrakt frokost (les: bananer, loff og syltetøy), før vi igjen ble omringet av diverse indere som var var nysgjerrige på oss.


God plass?


Nysgjerrige indere

Vel fremme i Varanasi, ble vi guidet frem til hotellet, hvor vi måtte vente drøye timen før vi fikk sjekket inn. Her ble vi møtt av tidenes mest annoying inder, som prakket på oss et program fra helvete. Uten verken ha sovet, dusjet eller spist ordentlig på lang tid, var stemningen laber og den stakkars inderen fikk en noe kald skulder til takk. Da vi endelig kunne sjekke inn, var det deilig å kunne legge seg i gode senger, og vi sov fra kl ett til kl halv fem. Da sto vi opp, for å dra på indisk festival, men det regnet kjerringer da vi våknet, festivalen ble utsatt og vi så "remember me" i hotellsengen i stedet :)) Det var både kos og deilig - det tar på å reise.

Dagen derpå sto vi opp kvart på fem på morgenen, for å se inderne morgenbade i kloakk. Varanasi er (sett fra hinduistisk ståsted) verdens helligste by, og det var derfor vi valgte besøke byen. Det er hit indere drar for å dø, og vil du renses, tar du en dukkert i elven. Vi satte oss i en båt, og ble rodd ut på elven av to indere. Båtturen tok drøye timen, og vi fikk se indere svømme, dyppe seg og drikke kloakkvann + lik bli brent på bål. Ganske sterk kost så tidlig på morgenen, og i tillegg uten å ha spist frokost.



På vei tilbake til bilen klarte Line å tråkke (scoope med seg masse foran i sandalen) i en hellig kuruke. Vi er overbevist om at kuene i Varanasi spiser asken etter brente lik, dette fordi det hang sultne kuer ved likbrenningen. Konklusjon: Line tråkket i en kuruke som var full av søppel, bæsj og brente mennesker. Oda og Erika lo rått, og Line har ikke brukt sandalene siden vi dro fra Varanasi. I Mumbai kjøpte hun seg nye, hehe.
Senere samme dag besøkte vi masse buddhistiske templer, før vi la oss for å sove igjen. Vi var slitne, og dette gikk vel litt utover Varanasi-besøket vårt... Dagen derpå dro vi til flyplassen, hvor Oda forøvrig ble favorittobjekt for koreanske kameralinser, og satte oss på flyet til MUMBAI. Vi fløy med Indian Airlines - knall flyselskap, knall fly og knall flybesetning, men turbulens hele veien ødela flyturen, iallefall for Oda...

Nå sitter vi på hotellrommet i Mumbai - verdens minste hotellrom med verdens minste bad og verdens hardeste senger. Ifølge Erika var sengene på toget mykere. Og apropo Erika, hun har fått matforgitning etter en veggislasagne hun spiste til lunsj. Vi hadde egentlig tenkt oss ut i dag, men når den ene av de tre musketer ikke føler seg vel, gjør ikke de to andre det heller! :) Så ikveld blir det innetid, og vi håper Erika kommer seg i løpet av kvelden - hun har det ikke knall at the moment. Sett bortifra Erikas matforgiftning, har vi det bra i Mumbai! Skal bli deilig å være her i en uke (shoppingen er FORTREFFELIG), slitsomt å reise annenhver dag.

Vi har alle fått indiske telefonnummer, vil dere ha tak i oss kan dere nå
Line på +919654497040
Oda på +919654497039
Erika på +919654496956

Håper alt står bra til i Norge - vi savner dere! :)

Taj Mahal - check!

Nå kan vi endelig krysse Taj Mahal av to-do-listen! Vi hadde egentlig planlagt 3 dager i Agra, byen hvor Taj Mahal ligger, men ble rådet til å ikke tilbringe mer tid i Agra enn vi måtte - det er nemlig ikke så mye mer enn Taj Mahal å se... Så vi valgte å booke hotellrom for én natt, og angrer vel noe i dag. Rett og slett fordi Taj Mahal-besøket ikke tok mer enn drøye to timer, og siden vi valgte å se palasset i soloppgang, var vi ferdige klokken halv ni på morgenen. Og toget vårt til Varanasi går kl 23.30 på kvelden. Siden hotellet var fullbooket, fikk vi heller ikke leid rom for en halv dag til - så dagen i dag har blitt brukt på ...ingenting...
Uten kart, kompass eller kjennskap til byen vandret vi etter Taj Mahalbesøket ut i Agras gater, med troen på å kunne finne frem til Pizzahut! Vi rotet oss bort etter en drøy halvtime. Det hele ordnet seg med en tuctuc-sjåfør, og vi brukte tre timer på å spise lunsj i dag. Dagen har gått tregt - de siste fire timene har vi sittet i hotell-lobbyen, og siden vi har vandret rundt siden klokken seks i dag tidlig, og temperaturen her ligger på godt over 30 grader og klimaet er klamt, lukter vi ikke godt nå. Vi er alle tre slitne, klamme og ser ikke frem til en tolv timers lang togtur.

Nei og nei, dette ble et trist innlegg. Humoren er på bånn (eksamenshumor x 1000), Erika og Line har ikke strøm på pc'n og nå klikket jammen Lines mobiltelefon også. Nei og nei.

Men nok om vårt kjedelig døgn - de to og en halv timene og 750 rupiene vi brukte på Taj Mahal var verdt det! Palasset er et syn for guder, det er massivt og like majestetisk som det ser ut som på bilder. Vi har lest oss opp på historie her nede; palasset ble bygd av herskeren Shah Jahan, til minne om hans kone. Palasset er bygd "rundt" hennes grav, og veggene prydes av blomster som enten er hugget ut i marmor eller malt på. Området rundt palasset er ekstremt rent og grønt og godt ivaretatt, og vi ble overrasket over hvor rene gatene i Agra faktisk var!



Legg forresten merke til fargebruken til Erika! Grete; hun har også spist masse erter på denne turen! Hun er flink jente og prøver masse mat, det eneste hun ikke klarte spise opp, var en veggisburger :)

For å snu det negative over til det positive; Agraturen var verdt det, alt takket være Taj Mahal! Men det var jo også det vi kom hit for å se... :)

Nå venter en tolvtimers togtur til Varanasi - det helligste av det hellige i India. Her ligger den hellige elven Ganges, og vi gleder oss til å se indere morgenbade i ... møkk... Varanasi er også byen inderne drar til når de skal dø, så man er garantert å se lik der. Dette kan bli en prøvelse! Vi blir i Varanasi frem til 20.august, da setter vi nesen mot Mumbai! Oda storgleder seg, mens Line og Erika er noe bekymret over lukten som visstnok skal møte oss. I følge Line henger man i Mumbai likene opp i trær, for at de skal råtne.

Vi gruer oss til togtur, etter å ha blitt fortalt om både det ene og det andre. Vi håper vi deler sovekupé med noen vestlige, men med vår flaks...?

Ny update kommer i Varanasi - vi er spente på det kommende døgnet! Håper alt er bra hjemme, vi savner dere :) Klemmer fra Line, Erika og Oda!

Jaipur- "the pink city" som egentlig ikke var så veldig pink

Fredag 13.08 reiste vi videre til Jaipur, som er en av de tre byene i "The Golden Triangle" i India ; this tour is one of the most popular tourist circuits of India. It presents the true color of India with Delhi, a rich tapestry of contrasts that is characteristic of this complex land, Agra, the zenith of art & an enshrined romance and Jaipur - exuberant with color for enjoying North India's fascinating cultural heritage (http://www.indiagoldentriangle.com).

Bilturen fra Delhi til Jaipur skulle opprinnelig ta 4-5 timer, men etter omtrent to timer på veien ble bilbatteriet tomt, og en bildel måtte byttes. Så, de neste 2 timene tilbragte vi på et bittelite verksted på landsbygda i India, før vi endelig kunne kjøre videre. I løpet av de to timene hadde vi blitt tatt bilder av alle mekanikerene på verkstedet, i tillegg til vennene til mekanikerene. Har en følelse av at det ikke stopper alt for mye europeere der! Det er forresten crazy tilstander i trafikken i India, spesielt på landsbygda. Kuer, kameler, elefanter og svære lastebiler..og så oss da, i vår lille hvite bil. Kjøreretningen er heller ikke så viktig, et under at vi egentlig overlevde. Takk til vår sjøfør (som til stadighet dupper av bak rattet)!



Framme i Jaipur ble vi innlosjert på et ganske ålreit hotell, med restaurant på takterassen og svømmebasseng. I dag (15.08) har vi vært på sightseeing, med blant annet et svært fort oppe i fjellene og et palass som lå midt ute i vannet. Og så kjørte sjåføren oss til en slags sølvbutikk med rubiner, diamanter osv..Diamonds are a girl's best friend, og når prisene var så latterlig mye lavere enn i Norge, måtte vi jo bare kjøpe et par fiine øredobber og plutselig ble vi også et par ringer rikere ;-)




... fortet er i bakgrunnen

I kveld har vi bare slappet av på hotellet. Oda dusjer nå av seg bananrester etter en liten banankrig her i sted, mens Line snakker med chææærsten på Skype (NTÅÅ)! I morgen venter nok en spennende biltur, denne gangen til Agra og Taj Mahal - hvor vi forøvrig har sjekket åpningstider etter å ha snakket med tre svenske gutter som gikk på en kjempesmell og møtte et stengt Taj Mahal.

Til alle kommende studenter og alle kommende faddere - enjoy fadderuka! Alle dere andre; vi savner dere, men India ekke feil ;) Klemmer fra Oda, Line og Erika!

Takk til Delhi, Jaipur neste :)

Etter å hatt 3 flotte og spennende dager Dehli, forlater vi denne kaotiske byen full av fantastiske mennesker og fattige tiggere.

Vi legger bak oss 3 dager hvor vi har opplevd mer enn hva vi klarer å fordøye. Dag to var vår første dag i Delhi hvor vi gikk rundt på egenhånd. Vi hadde først mål om å se oss rundt og få kjøpt indiske simkort, men havnet fort opp i en sykkeltaxi. Av en liten inder ble vi syklet rundt i Old Delhi. På denne turen fikk vi en god oversikt over hva India er, fra vakre smykker til sterk urinlukt over til overkjørelse av en stakkar liten valp.

Dag 3 var turisme på planen, og turister var vi i den høyeste grad. Etter å ha tittet rundt på storslagne bygninger vi ikke helt husker navnet på, og svettet oss våte, ble vi kjørt til shopping-himmelen; Delhi Haat! Dehli Haat er noe lignende et fabrikkutsalg, og vi ble guidet rundt i det lille senteret av "butikker", hvor vi satt stille mens service-innstilte indere kastet varer foran oss. Vi ble tilogmed servert gratis drikke til shoppingen, slik at vi ikke skulle bli slitne. De lure inderne fikk lurt ut 1500 norske kroner av oss totalt på denne lille handleturen, men igjen sto vi med flotte saree'er, putetrekk og skjerf.

Mange råder India-turister til å ikke starte sin Indiatur med Delhi. Vi kan både forstå og ikke forstå - Dehli ER forferdelig på så mange måter, men samtidig er Dehli akkurat hva vi forventet oss. Vi forventet oss urin og søppellukt, vi forventet oss et mylder av mennesker, nedsøplete gater, og sterke syn. Men vi ble også møtt av et vanvittig hyggelig folk, som smilte og vinkte, ropte og var interesserte i oss. Noen kanskje med andre baktanker enn andre... Alt i alt, Dehli var en opplevelse både på godt og vondt, og det er litt moro å ha gjort det motsatte av hva "alle" anbefaler; å starte en Indiatur med Dehli...

I morgen venter Jaipur. Vi vet ikke når vi får nett-tilgang igjen, og om vi er blitt lurt til å kjøpe reise og hotell som ikke eksisterer, venter å se!

Lenge leve det gode liv!

Vi er fremme! Etter en flytur preget av sure, russiske flyvertinner, stirrende indere og oppblaaste mager, var det godt aa lande i Delhi. Vi forventet en jalla flyplass som luktet urin, men ble moett av en utrolig ren flyplass med teppegulv. Vi kom oss gjennom passkontroll og fikk bagasjen nesten med det samme - og ble moett av en liten inder med lappen "Welcome Line Willersroed". Vi ble etter ca en time skysset inn i verdens minste og verdens varmeste bil, og sekkene vaare hang naermest ut av vinduet. Turen tok ca like lang tid, da trafikken her nede er KAOS. Oda ble lettere skeptisk da hun saa gaten hotellet laa i, og Erika spurte om hvordan bildene eeeegentlig hadde sett ut paa nettet. "Vi skal bo i India, jenter", svarte Line. Selvom gaten lukter baade spy og urin, er hotellet supert! Vi har vanlig do, dopapir, tv med indiske kanaler, behjelpelige menn og aircondition + vifte. Saa dette skal vi klare!

Vi har i dag sovet to timer, gaatt en liten tur i byen, svettet, gaatt tilbake, organisert saa og si de neste ukene med reising, sovet litt mer, sett paa "Slumdog Millionaire" (TAKK KRISTIAN :), sovet litt til og spist middag til 15 kr per pers. Jada, livet leker i India...

I morgen venter New Dehli og litt diverse sightseeing paa egen hand, foer vi skal paa sightseeing med egen sjafor paa fredag. Saa reiser vi til Jaipur paa lordag :)

Vi har det bra!! Magene er enda intakt, og vi gruer oss til den ikke lenger er det, etter aa ha inntatt vaart forste indiske maaltid i dag. Som forovrig var knallgodt! Naa venter sengen og enda mer snop... hehe

Vi savner dere alle - men India er knall, saa dette gaar greit! Ihvertfall saa langt, etter aa ha tilbragt mestetiden paa hotellrommet...

Vi snakkes! MANGE klemmer fra curryluktende jenter, Erika, Line og Oda :)

Nyopprettet blogg for å oppdatere våre kjære der hjemme

Nå er det kun 13 dager igjen til avreise, og vi prøver på hver vår kant å forberede oss til avgang den 10 august. Denne bloggen ble dannet for å gi livstegn og vise bilder til våre kjente og kjære over hva vi tar oss til. India er kjent for å gi kultursjokk, så her vil det nok by på mange bilder tatt av tre fortapte piker på reise rundt i det tettbefolkede landet.

Følg med på bloggen for å se hva som skjer :)